Fylkestingsrepresentant Audun Otterstad (Ap) stilte i fylkestinget torsdag flere spørsmål til fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) om AtB.
Intervjuet er laga av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kommunikasjonsavdeling.
Har kan du lese både spørsmålene fra Otterstad og svaret fra fylkesordføreren.
Audun Otterstads spørsmål:
«Den 12. Februar 2014 kunne vi lese i Adresseavisen at ATB har et merforbruk på 156 millioner kroner, senere korrigert til 125 millioner.
Hva har skjedd med selskapet og kollektivtrafikken som var et skritt foran, innovativ og sto for en vekst på over 50 % av reisende med buss i Trondheimsregionen?
Hva er forklaringen på dette store merforbruket, fylkesordfører? Hvordan er det mulig å ikke avdekke en så stort merforbruk før ved årsoppgjøret?
Mange opplever dårligere informasjon og svekket rutetilbud i distriktene etter det siste regionanbudet, på tross av at visjonen til ATB er: Vårt mål er å gjøre det så attraktiv og enkelt å reise kollektivt at alle skal kunne parkere bilen. Vår visjon er definert med utgangspunkt i dette: Vi er førstevalget fra A til B.
Musikkvideoen som elever ved Orkdal VGS lagde; «Av og te.» Sier mye om hvordan ATB nå oppfattes av mange i distriktet.
Kundeløftet gitt fra ATB er å gjøre det attraktivt og populært å reise kollektivt, ATB har nå en stor oppgave med å gjenreise tilliten i dette fylkestinget og hos den menige trønder.
Jeg har merket meg at det blir en debatt om eierskapet i AtB i apriltinget. Det er en debatt jeg ser fram til. Kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag er fylkestingets ansvar, og hvordan vi organiserer den påvirker i stor grad hvordan tilbudet til våre innbyggere blir, og hvordan det oppfattes.
Fylkesordfører, jeg mener det er flere spørsmål som fortjener svar. Om administrasjon, håndtering og planlegging av nye ruter, kostnadskontroll og økonomistyring.
Spørsmål til fylkesordføreren:
1. Hva skyldes merforbruket og på hvilken måte ble fylkeskommunen varslet underveis om dette?
2. Hvordan rapporterer ATB om økonomistyringen til styret og til eier?
3. Har styrkingen av administrasjonen til ATB svart til forventningene på resultater og ønsket kompetanse, og har styret i AtB riktig kompetanse?
4. Hvordan jobber ATB med utviklingen av å skape mer lønnsomme kollektivruter?
5. Hvordan er rutinene, og er de gode nok når det gjelder involvering av sjåfører, passasjerer og kommuner ved opprettelse og endring av ruter? Måler AtB kundetilfredsheten i sitt eget tilbud?»
Svar fra fylkesordfører Tore O. Sandvik:
«AtB har lyktes godt med sitt tilbud til reisende i Trondheim og Trondheimsregionen, og fra oppstart i 2009 til 2013 har antall passasjerer vokst med 55 % i bybuss/ trikk, og 59 % i Trondheimsregionen. Økonomien i selskapet har vært tilfredsstillende fram til 2012.
Det var en ny utfordring for selskapet da også resten av busstrafikken i Sør-Trøndelag skulle konkurranseutsettes. Styret i AtB har bestilt en ekstern evaluering av regionanbudene, denne vil foreligge i mars. Det skal gjennomføres et eierseminar 10. mars, hvor både fylkesutvalget, gruppelederne og samferdselskomiteen inviteres sammen med styret i AtB og representanter fra Ruter, Skyss og Kolumbus for å delta. I apriltinget skal det avholdes en eierskapsdebatt, og det er naturlig at vi kommer tilbake til disse spørsmålene da.
Jeg svarer representanten Otterstad på spørsmålene som følger:
1. Merforbruket skyldes en kombinasjon av større utgifter og mindre inntekter enn budsjettert med i Trondheim/Klæbu, og større utgifter enn forutsett på regionanbudene. Av 125 mill kr merforbruk sammenlignet med revidert budsjett for 2013, er 42 mill kr merforbruk i Trondheim/Klæbu. 51 mill kr av merforbruket stammer fra overforbruk på distriktskjøringen, hvorav 36 mill kr ble varslet allerede i juni ifjor. De resterende 32 mill kr skyldes merforbruk på restproduksjon fra første halvår, hvor operatørene kjørte på regning, skoleskyss, en budsjetteringsfeil og mindre inntekter for trikk.
Deler av merforbruket i Trondheim/Klæbu er midlertidig og av engangskarakter. Lavere inntekter skyldes lavere passasjervekst enn ventet, mens utgiftene knytter seg til økt rutekjøp og styrking av tilbudet. Lavere inntekter skyldes også at billettmiksen er endret med bl.a. økt bruk av Mobillett.
For distriktskjøringen har det vært en betydelig underbudsjettering rundt anbudet, økt ruteproduksjon, og feilberegning av kostnader knyttet til skoleskyss. Det siste skyldes også dårlig dataunderlag.
Angående varsling av merforbruket har fylkesrådmannen månedlige kontaktmøter med AtB. I løpet av høsten 2013 fikk fylkesrådmannen orientering om problemene i regionanbudene, og hvilke tiltak som ble iverksatt. Det ble også sagt at tiltakene ville medføre ekstra kostnader. Det ble det konkret orientert om i fylkesutvalgets møte 17.12.13.
2. AtB rapporterer til fylkeskommunen som bestiller av kollektivtjenester i henhold til inngått leveranseavtale. Dette har i hovedsak fungert som avtalt. Fylkestinget ble, som nevnt, informert på tall for 1.tertial i Fylkestinget i juni 2013, inklusive prognose for året. Videre ble det rapportert på halvårstall i oktober.
Rapporteringen til eier skjer i samband med generalforsamlingen hvor regnskapet for AtB legges fram. Da er fylkeskommunens tilskudd innarbeidet, og avvikene i forhold til leveransen framkommer ikke spesifikt. Det har vært gitt ekstra informasjon om økonomien i eiermøter 20.12.13 og 13.02.14. I eiermøtet 13.02.14 ble det orientert om at styret ønsker å redusere kostnader slik at merforbruket på 50 mill kr på årsbasis for 2014, som ble varslet i FU 17.12.12, skal reduseres med 25,3 mill kr i 2014. Dette vil gi en helårseffekt på vel 50 mill kr fra 2015, og man er dermed i tråd med vedtatt budsjett fra 2015.
3. Administrativt i AtB har det vært ført et aktivt rekrutteringsarbeid, og de best tilgjengelige i markedet er ansatt. Det er også hentet inn betydelig kompetanse i konsulentmarkedet på problemstillinger man selv ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse på.
Ved valg av styre har vi lagt vekt på å rekruttere et profesjonelt styre med en kombinasjon av anbudskompetanse, markedskompetanse, politisk forståelse, kunnskap om båtanbud og kjennskap til byen. Ved nyvalg i 2012 nedsatte fylkestinget en valgkomite bestående av tre folkevalgte. Valgkomiteen definerte et sett kriterier, og et rekrutteringsfirma fant kandidater på grunnlag av dem. Valgkomiteen innstilte deretter til generalforsamlingen. I forvaltningsrevisjonsrapporten som ble lagt fram i Fylkestingssak 37/13, vurderer revisor at «Sør-Trøndelag fylkeskommune som eier har vært bevisst hva slags kompetanse de har ønsket for selskapet. Det har resultert i et profesjonelt, eksternt styre, som ser ut til å ha relevant og sammensatt kompetanse».
Revisor vurderer også eierstyringen, og uttaler at «vårt inntrykk er at eierkontakten utøves på en god måte, og at Sør-Trøndelag fylkeskommune opptrer i tråd med prinsipper for god eierstyring».
Dette betyr ikke at ting ikke kunne ha blitt gjort bedre både før og etter revisjonsrapporten. Både styrets egen evaluering, det varslede eierseminaret og eierskapsdebatten i apriltinget, gir muligheter for en bred vurdering av både måten vi har organisert og styrt kollektivtrafikken på gjennom AtB.
4. AtB arbeider kontinuerlig med å tilpasse rutetilbudet til etterspørselen. Med de vedtatte takster og behovet for å sikre både en høyest mulig kollektivandel i rushtiden, og et tilbud som dekker befolkningens reisebehov ellers i døgnet, vil det være behov for betydelige tilskudd både i by og land. Det er fylkeskommunen som både bestemmer takstnivået og det samlede tilbudet. Styret er dermed gitt begrensede muligheter for å påvirke inntekter og samlet kostnadsnivå, utover å varsle fylkeskommunen om utviklingen. Om dette er hensiktsmessig, er det naturlig at vi diskuterer nå som vi skal evaluere våre erfaringer etter 5 år med AtB.
5. AtB gjennomfører kundetilfredshetsmålinger to ganger årlig. En score på 70-79 poeng blant kundene regnes som tilfreds, og 80-89 poeng regnes som svært tilfreds, av en mulig score på 100 poeng.
For 2013 ble det for Stor-Trondheim målt kundetilfredshet på 78 i april og 76 i oktober, mens for Sør-Trøndelag ble total kundetilfredshet 72 i april og 72 i oktober. Undersøkelsen viser at kundene er fornøyde med kollektivtilbudet. Samtidig er det store variasjoner lokalt i regionen når det gjelder kundetilfredshet, og dette gjenspeiler de tilbakemeldingene som har kommet på rutetilbudet.
I 2012 ble kundetilfredsheten målt til 76 poeng i april og 77 poeng i november. I 2011 ble total kundetilfredshet målt til 75 i april, og 81 i november.
Kolumbus i Rogaland har i siste måling for 2012 en kundetilfredshet på 70 poeng.
Kundetilfredsheten måles ellers forskjellig i de ulike selskapene, så tallene fra andre selskaper er ikke sammenlignbare. Gjennom samarbeid i kollektivtrafikkforeningen diskuteres det å gjøre felles målinger slik at dataene er sammenlignbare, dette er foreløpig ikke gjennomført.
Når det gjelder involvering ved ruteplanlegging skjer det ved en forutgående dialog med kommunene ved rute-endringer, og ved løpende kontakt med skolene når det gjelder skoleskyssen. AtB registrerer alle henvendelser som kommer direkte eller gjennom media om ruteønsker og rutebehov. Hvor mye som kan hensyntas er en helhetlig avveiing. Ellers har selskapet en løpende dialog med operatørene, og også periodisk dialog med ansattes organisasjoner.
AtB ser på innsparingsmuligheter for å dekke inn merforbruket. Vi ser også fram til den eksterne evalueringen av distriktsanbudet, eierseminaret, og eierskapsdebatten i apriltinget. Det er flere problemstillinger vi bør drøfte; sjåførene har pekt på utfordringer med at mye av arbeidshverdagen deres defineres av anbudene og AtB, mens motparten de kan forhandle med alltid vil være operatørselskapet, som igjen er bundet av kontrakter.
Det kan også være utfordrende for AtB å holde budsjettet uten å ha større myndighet over både inntekts- og kostnadsrammen. Kanskje er det ønskelig at AtB får større myndighet på takst og ruter enn de har i dag, eller ønsker Fylkestinget større ansvar for detaljene i ruteplanlegging, drift og markedsføring? Dette må bli en del av eierskapsdebatten i apriltinget.»
