Nylig vedtok Kirkemøtet i Trondheim at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirka med en ny vigselsliturgi tilpasset likekjønnede. I arbeidet med den nye liturgien er det lagt vekt på at den skal kunne brukes både av likekjønnede par og av heterofile par. Alle tekstene i liturgien som omtaler mann og kvinne er fjernet, og den mest omstridte endringen er fjerninga av verset i første Mosebok, som sier: «til mann og kvinne skapte han dem».
Det har vært mye strid innad i Kirka i forkant av dette historiske vedtaket. Og kanskje den viktigste grunnen til at man i det hele tatt klarte å få et slikt vedtak på plass, var at man la inn ei åpning for at prester skal kunne reservere seg mot å vie likekjønna par. Det er nemlig en god del prester som nekter å vie likekjønna par, samt å ta i bruk den nye liturgien for heterofile par. Årsaken er at de hevder at både liturgien og det å vie likekjønna par strider mot deres bibelsyn. Men selv om prester vil kune reservere seg, er likekjønna par sikret å kunne få gifte seg i sin egen kirke. Det blir da prosten, og ikke de som skal gifte seg, sitt ansvar å få på plass en prest som kan stå for liturgien.
Hvis flertallet på Kirkemøtet hadde trumpet igjennom vedtaket uten dette forbeholdet, ville det trolig oppstått store og varige sår i Kirka. I kjølvannet av dette «kompromisset» har mange uttalt at det er viktig å ha og vise respekt for at det finnes ulike bibelsyn. Konklusjonen blir at ingen skal tvinges til noe som strider mot ens egen religiøse overbevisning. Innen Kirka finnes det fire definerte bibelsyn. Det mest konservative går på at bibelen langt på vei er direkte sitat fra Gud, mens de mer libareale kreftene mener at bibelens tekster er tolkninger tilpasset den tida tekstene ble nedskrevet, og at de dermed må kunne revideres i takt med samfunnsutviklinga.
Ja, det er viktig å respektere de ulike bibelsynene, og ja, det er kanskje riktig å gi en åpning slik at prester ikke tvinges til å utføre handlinger som strider mot deres religiøse overbevisning - selv om noen vil si at de da faktisk diskriminerer lesbiske og homofile. Men samtidig skal man ta inn over seg hvilken presedens et slikt forbehold avføder. De som påberoper deg dette fritaket ut fra religiøs overbevisning, må samtidig aksptere at mennesker fra andre religioner også får leve ut sine religiøse skikker ved å påberope den samme retten forankret i religiøs overbevisning. I Norge er vi nemlig flinke til å si at innvandrere må legge igjen sin religiøse overbevisning ved grensa, og tilpasse seg skikken dit de kommer. Nå har dette argumentet mistet kraft.