Bedriften hadde i fjor nærmere 440 millioner kroner i salgsinntekter. Det ga et driftsresultat på 92,8 millioner med en resultatgrad på solide 21,2 prosent, og 63,5 millioner på bunnlinja.

Lakserogn er hovedproduktet til bedriften med hovedkontor i Trondheim og produksjonsavdelinger på Kyrksæterøra, Tingvoll og Steigen her i Norge, og i Chile.

Hovedproduktet fra AquaGen er lakserogn. Til venstre, leder for rognavdelinga Odd Arne Gjengstø og lærling Leon Buschendorf. Foto: John M. Myrhaug

Kongelig besøk

Selv om denne bedriften etablerte seg i Hemne så langt tilbake i 1985, riktignok med et annet navn, er det noen som «misforstår» hva virksomheten går ut på.

For dette er ikke en bedrift a la en kolonialbutikk der alle ser alt. Her må du ha tillatelse til å ferdes, og som besøkende må du sluses gjennom de ulike avdelingene med bytte av plastikktrekk på både kropp og føtter. Hygienekravene er strenge og myndighetsbestemt.

— Det er fortsatt noen som tror vi driver med ordinært lakseoppdrett, men vi driver altså med avl, og utvikler, framstiller og leverer genetisk materiale til havbruksnæringa over hele verden. Smittefare er årsaken til de strenge sikkerhetstiltakene når vi har besøk på anlegget, sier John Arve Stallvik, leder for AquaGens landanlegg på Kyrksæterøra.

Han har 30 års fartstid i selskapet. Han har på en måte gått gradene, og noe av det første han fikk være med på var da kong Harald og dronning Sonja blandet melke og rogn under sitt besøk i Hemne i 1989. Harald og Sonja er med andre ord «foreldre» til noen genetisk oppegående kull der ute i verden et sted.

— Og se der er et bildet fra et seinere kongelig besøk. Det er fra 2001, da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit også besøkte anlegget, sier Stallvik.

Sortering og merking pågår på sjøanlegget, her ved Hanne Aae Breivik (til venstre) og Randi Lunde Kjønsvik.

Erstatter 16 ansatte

Det er høyteknologi som ligger i bunn for avlsarbeidet som er gjort. Stallvik viser vei til stasjonen der rogna - selve hovedproduktet - sorteres. På en dataskjerm ser vi tall som ruller med en hastighet øyet ikke kan følge.

I denne hallen står rogna lagret i beholdere i påvente av å bli lastet opp for telling, fotografering og sortering.

— I denne boksen er det montert to kamera. Ett kamera tar 40 bilder i sekundet og måler avstanden mellom øynene på hvert enkelt rognkorn. Den finner da ut hva som er god, dårlig eller usikker rogn. Tellinga gjør oss i stand til å levere eksakt det antallet rogn som kunden har bestilt, forteller avdelingsleder Odd Arne Gjengstø.

Det er nesten ufattelig å tro at denne jobben for inntil bare noen få år siden foregikk manuelt. Da satt 16 personer rundt et bord og gjorde det samme. Ja, det gikk betyelig saktere.

Men ikke nok med den aksellererende teknologien; den maskina som utfører jobben, har folk i AquaGen utviklet i samarbeid med firmaet Skala Maskon AS i Stjørdal. Og har du bruk for ei slik maskin hjemme, kan vi opplyse at den koster sekssifret beløp.

Forsker videre

Noe av det første du ser når du går inn hovedinngangen på anlegget, er startfôringshallen.

Her svømmer småkryp, på fagspråket kalt yngel, rundt i familiebaserte kar med strekkoder i den digre hallen. Og for å ta fôret aller først, så er det altså knøttsmå næringsbomber som porsjoneres i karene ved hjelp av møysommelig programmerte fôringsmaskiner montert i skinner festet i taket.

— Det er startfôring av laks i tolvte generasjon med avlsarbeid som har startet her. Her er det familier som er gode på luseresistens, tilvekst, sykdommer og kjøttkvalitet. Dette er grunnlag for videre forskning og produkutvikling for AquaGen, forteller avlssjef Sven Arild Korsvoll.

Aud Holm er en av veteranene på AquaGen.

Aud stortrives

Og om du trodde det bare var kommunereformen som er det eneste saliggjørende som skjer i 2020, så tar du feil. De som svømmer i karene ved den ene langveggen, gleder seg til noe helt annet.

— Her har vi samlet overskuddet fra de beste familiene som skal bli foreldre i 2020, sier Korsvoll.

Med andre ord, ikke uetisk, men genetisk utvelgelse av de individene som skal føre de beste og mest robuste slektene videre, og et produkt som til slutt ender opp som middag hos deg, meg og fasjonable restauranter verden over.

Aud Holm, også i kategorien veteran med ca. 30 år på baken i AquaGen, jobber i denne avdelinga.

— Jeg stortrives her. Jeg har tre år igjen til jeg blir pensjonist, men jeg har ikke lyst til å slutte. Jeg tror det blir ensomt, sier Holm.

196 kuldegrader

Kari Kvernstad er en av dem som må sies å jobbe under ekstreme forhold på anlegget. Hun er intet mindre enn en kryotekniker, som betyr at hun jobber med lave temperaturer. På laboratoriet, der vi slett ikke får gjengi eller fotografere alt vi hører og ser, er det tanker som holder 196 minusgrader. Ja, da fryser det meste.

— Her lagrer vi melke fra de beste hannene, forteller Kvernstad på det som heter fryselaboratoriet.

Dette arbeidet har AquaGen gjennomført sammen med Team Semin AS (senere Geno AS), og er resultat av en internasjonal og banebrytende teknikk som gjør det mulig å utnytte de beste hannfiskene bedre og effektivisere avslarbeidet. Her danner eliterogn grunnlag for kommersiell rognproduksjon.

— Vi oppbevarer melke helt fra 1980 her, sier Kvernstad.

Hensikten og logistikken er å kunne ta ut melke som befrukter rogna uten å måtte vente på den naturlige syklusen.

Kari Kvernstad er kryotekniker og jobber under ekstrem kulde. Tanken holder 196 minusgrader.

Også til mat

I Kjønsvika ligger landbasen for sjøanlegget. Her jobber de som har ansvaret for laksen som går i merdene. En knapp ti minutters båttur lenger innover i Hemnfjorden, ligger flåta, for øvrig bygd av AquaGens nabo G-Bygg AS i 2001.

ST blir med på tur - fra land til sjø.

Eirik Kvernstad betjener krana som senker hoven oppi merden og frakter laksen over i tanker der den bedøves i fire minutter, før den sendes gjennom sortering på kjønn, eventuelt «ukjent» og kjønnsmoden laks. Samtlige blir fotografert; én og én.

Sistnevnte kategori transporteres til landanlegget og Kari Kvernstads fryselaboratorium.

Øvrige merkes og går ut i merder på den andre siden. Fisk som er fullt brukbar matfisk, men ikke har de genetiske egenskapene som skal til for videre avl, går i en egen merde i påvente av å bli slaktet.

Forsker Sissel Kjøglum fra AquaGens hovedkontor i Trondheim er med på den litt småhustrige turen sjøen denne januardagen.

— Jeg er med på analysene og leverer resultatene i etterkant. Derfor er det interessant å være med for å se hva som skjer i forkant, sier Kjøglum.

Laks betyr behov for vann. Mye vann. I sjøen er det nok, men det krever også ferskvann. Rovatnet er kilden til landanlegget. Her er det to inntak; et på fire meters dybde, et annet på tjue meter. Det gir temperaturforskjell.

Dette er nemlig litt av «trikset» med effektivt avlsarbeid. Laksen blir ved hjelp av et sinnrikt blandebatteri for å oppnå ønsket temperatur, lurt til å tro at årstida er en helt annen enn det kalenderen viser. Dermed kan gytesesongen starte på andre tider av året enn hva som er normal årssyklus.

Denne er størrelsen på føden som serveres i startfôringshallen. Smått, men sikkert godt.

Jevnere produksjon

Har du fulgt med i avisene den siste tida, vil du ha lagt merke til at AquaGen har søkt om å fylle ut ca. 115 000 kubikkmeter sprengningsmasse i Hemnfjorden. Arealet vil berøre 28 000 kvadratmeter sjø med en snittdybde på fire meter.

— Totalt snakker vi om ca. 150 000 kubikkmeter masse fordi ca 30 000 er ferdig utfylt. Når dette står ferdig, tilsvarer det en utvidelse av eksisterende areal med rundt 50 prosent, forteller Stallvik.

Utvidelsen skal gi jevnere rognproduksjon gjennom året.

— Vi har i dag enkelte fiskegrupper som vi setter bort produksjonen av, fordi vi ikke har kapasitet nok selv. Derfor utvider vi, sier Stallvik.

Har hatt nabomøte

Det forventes betydelig trafikk med massetransport når arbeidet starter i høst. Jobben skal ut på anbud, og det er massekilder i området som gjør at det er snakk om kortreiste masser.

— Vi mener å ha tilstrekkelig masse i nærområdet. Når det gjelder oppstart, er gyteperioden for torsk fra 1. mars til 1. oktober. Vi kan derfor ikke starte massefylling i sjøen før tidligst 1. oktober, sier Stallvik.

Innsigelser til søknaden må skje til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag innen 17. februar. Men Stallvik er optimist.

— Vi har ikke hørt at noen har innsigelser. Under planlegginga har vi hatt møte der vi har informert nabobedriftene. De har ingen anmerkninger eller innsigelser. Jeg vil også berømme samarbeidet vi har hatt med Hemne kommune. De har vært helt enestående, sier han.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300