- Vi har så god plass her på skolen, og vi har så mange venner. Vi kan også få nye venner her, sier Emma Eliasen Stølen.

Hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur i Meldal har akkurat toget inn i klasserommet til 6B, hvor Emma og sidemannen Martin Stene-Vebenstad er konsentrert om norskleksene.

- Vi skal skrive fem faktasetninger om hunder. Jeg har skrevet at hunder er i slekt med rever og ulver, forteller Martin.

- Og jeg har skrevet om hvordan hundene er og hva de liker, legger Emma til.

Fornøyd med fleks

Politikerne i hovedutvalget er på en runde rundt på skolen, et årlig besøk for å komme tettere på tjenesten de bevilger penger til. Hos 6. klasse er det ordninga med fleks de skal få lære om.

- Fleks skal få oss elevene til å gjør mer lekser. Vi har en fleks-time fire dager i uka, på slutten av dagen. Hvis vi er på seks av fleks-timene i løpet av to uker, får vi fri annenhver fredag, forklarer Martin.

Fleks-timene skal brukes til å jobbe med lekser, med lærere tilgjengelig for hjelp.

- Blir dere ferdig med alle lekser på skolen, slik at dere kan ha leksefri hjemme?

- Jeg rekker ikke alt bestandig. Det spørs hvor mye det er og hvor trøtt jeg er, sier Martin.

Jobber hardt

Erfaringen til kontaktlærer Steinar Bjørndal er at elevene motiveres av fleks, og at alle 30 jobber hardt for å få fri annenhver fredag.

- Det er heller ikke noe nederlag å være her de mulig fri-fredagene. Da er det ekstra stor lærertetthet, og elevene får jobbe med lekseplanen slik som i fleks-timene. Vi har ukesluttprøve på slutten av toukersperioden som de må bestå for å få fridagen, sier han.

Rektor Anita Storm forteller at fleks-ordninga krever ekstra midler.

- Det koster ekstra å ha lærere til stede i flere timer. Vi må ha mer bemanning, men vi mener det er verdt det. Elevene tar mer ansvar for egen læring, sier Storm.

Hovedutvalgsleder Odd Arild Svartbekk (Ap) sier fleks er et bevisst politisk valg.

- Fleks er ikke noe vi er pålagt, men noe vi ønsker å prioritere i bevilgningene til skole. Det er et villet prosjekt for oss, sier han.

Årlige besøk

Bakgrunnen for skolebesøket er kommunens deltakelse i prosjektet «Den gode barnehage- og skoleeier».

- Der var det fokus på å ha dialog på andre måter enn gjennom vanlig saksbehandling. Vi innførte årlige besøk, og dette er tredje gangen de er her, sier rektor Storm.

Besøket startet med at politikerne fikk informasjon om Nylund-modellen, lese- og skriveopplæring med læringsstasjoner. De var på besøk hos 1. og 2. klassingene, som jobber etter denne modellen.

ST fikk et innblikk i klassen til Grete Sofie Østhus, hvor elevene akkurat da rullerte på tre stasjoner: Lesing sammen med læreren, modelleire med forming av bokstaven «i» og en puslespill-stasjon med relevant læring.

- Modellen gir lærerne bedre kontroll med hva hver enkelt elev kan, siden de følges opp i mindre grupper, sier rektoren.

Fag for mestring

Politikerne fikk også en presentasjon av to valgfag i skolen, hvor elevene selv la fram informasjon: Innsats for andre og arbeidslivsfag, begge ved elever i 8. til 10. trinn.

- Skolen blir fort akademisk og teoretisk, og vi står i fare for ikke å verdsette alle talentene til de unge. Det gjelder å finne måter de kan blomstre på, utvikle seg og mestre. Disse fagene er eksempler på det, sa Storm i en oppsummering med politikerne etterpå.

Lunsj på skolen og sang- og dans av 1. til 4. klasse i amfiet sto også på programmet i anledning besøket. Det ble en innholdsrik dag for de folkevalgte, som lot seg imponere over det arbeidet som drives på skolen.

- Jeg er imponert over at det er sånn ro i klasserommene, ungene jobber så konsentrert. Det er godt å være ute og se hvordan de har det, ikke bare få det forklart, sier Mildrid Ingeborg Nesheim (V).

Ikke bare tall

Det var Svartbekk enig i:

- Vi sitter ikke bare over bordet med tall, men vi er ute og får en forståelse av hva vi bevilger penger til. Vi får bekreftet at den kursen vi har staket ut for skolen er god, sier han.

Ellen Haugen Bergsrønning (Ap) roste fleks-ordninga.

- Jeg spurte noen elever hva de ville gjort uten den ordninga, og da sa de at de måtte ha kuttet ut noe på fritida. Vi har et rikt kulturliv i Meldal, og det har stor verdi for ungene å få tatt unna lekser i skoletida. Vi kan ikke bare tenke på penger, sa hun.

Drømmer om fred

En av sangene elevene framførte i amfiet hadde følgende tekst:

«I en liten bygd langt mot nord, har vi samlet oss og synger høyt i kor. For vi drømmer om en verden der alle barn kan le, hvor vi har det trygt og krig har blitt til fred».

Det kan vel stå til ettertanke etter besøket ved en skole hvor kommunens unge, håpefulle får med seg en ballast som de skal bygge videre på i livet.