Det gir ringvirkninger for en rekke næringer på og rundt Orkanger.
- Det er full fart hos oss, sier Tore Håbrekke, Spool Base Manager på bedriften som sett i fugleperspektiv er den desidert mest synlige på Grønøra industriområde på Orkanger.
Med den 900 meter lange rørgata, som strekker seg fra administrasjonsbygget ned mot havneområdet, er det ingen forbipasserende som kan unngå å legge merke til bedriften. Stor i omfang og areal, men med en liten og effektiv stab bestående av ti personer som har det operative ansvaret innen engineering, økonomi og ledelse.
Nordsjøprosjekter
Olje- og gassektoren er nede i en bølgedal, men hos TechnipFMC, som bedriften nå heter etter fusjonen med det Houston-baserte FMC-Technologies, er det full fart i produksjonen. For tiden er det leveranse til Statoils Marine Wave 1 som skal ferdigstilles. Leveransen består av rørledning til Oseberg Vestflanken 2, og Johan Sverdrup. Til sistnevnte prosjekt leveres det såkalte vanninjeksjonsrør, som benyttes for å pumpe sjøvann ned i oljebrønnene for å presse ut enda flere dråper olje.
- Vi har ordrebøkene fulle for i år og neste år, og det er spådd en ny topp i bransjen i 2020, så vi har godt håp om å få være en del av den, konstaterer spolebasesjefen.
Internasjonalt
Sivilingeniøren Håbrekke, som har 14 år bak seg som forsker hos Sintef, før han begynte på spolebasen på Orkanger, kjenner arbeidsplassen ut og inn. Siden han startet der i 1999 har han vært både sveiseingeniør og produksjonsleder før han for fire år siden overtok hovedansvaret på rørbedriften.
- Vi på Orkanger rapporterer til kontoret på Lysaker utenfor Oslo. Der sitter prosjektledelsen for alle prosjektene våre på Orkanger, opplyser han.
Etter fusjonen har selskapet om lag 800 ansatte i Norge, fordelt på avdelingene i Oslo, Stavanger, Haugesund og Orkanger. Selskapet er en del av et verdensomspennende konsern med hovedkontor i Paris, og har i overkant av 40 000 ansatte. Foruten Orkanger, har Technip FMC spolebaser i Angola, USA og i Skottland.
Eneste i verden
- Men det er ett viktig element som skiller Orkanger fra de andre basene, i tillegg til at vi er verdens nordligste, fastslår han.
Det unike samarbeidet med nabobedriften ShawCor, tidligere Bredero Shaw, Mardahl maskin og Axess gir spolebasen nemlig svært viktige fortrinn.
- Vi er unike i verden når det gjelder akkurat dette, konstaterer Håbrekke, før han forklarer nærmere om produksjonsprosessen.
Dobbeljoint
Stålrørene, som importeres fra store verdensledende stålprodusenter, skipes inn over Orkanger havn. Lengden på rørene er 12 meter, som er vanlig standardisert lengde på denne type rør. Etter ankomst fraktes de til en produksjonshall hos ShawCor, som i realiteten opereres av TechnipFMC. Her sveises to og to rør sammen, såkalt dobbeljointing, før de grundig inspiseres ved hjelp av automatisk ultralydtesting, utført av det nederlandske selskapet RTD. I tillegg utfører Axess annen inspeksjon av rørene.
Nulltoleranse
- Oppdages det avvik i sveiseskjøtene, må vi gjøre jobben på nytt. Vi har 100 prosent ansvar for at våre produkter tåler det de skal, og eventuelle brudd vil få store konsekvenser for oss. Det har imidlertid aldri skjedd, poengterer Håbrekke, og legger til at rørene normalt har en beregnet levetid på 20 år. For Johan Sverdrup, som vi nå produserer, er design levetid 50 år.
I all hovedsak vil de nye rørlengdene, etter godkjent sveising, bli viderehåndtert for termisk isolering, eller coating som det også kalles, hos ShawCor. Deretter fraktes rørene til Technip FMC for å sveises sammen til nesten 1200 meter lange lengder, som deretter kveiles på store tromler på et av selskapets spolefartøy som ligger ved havna. Underveis i prosessen sveises de enkelte lengdene sammen slik at det blir flere kilometer med rørledning på tromlene.
Store bølgehøyder
- Den største av våre tre leggefartøy for rørspoling, Deep Energy, har to tromler, eller reeler, som vi kaller dem. Lastekapasiteten er på 6000 tonn, noe som tilsvarer vekten av omtrent 6000 små personbiler, framholder Håbrekke.
Etter at lastingen er ferdig, setter fartøyet kursen for det aktuelle område hvor rørledningen skal legges.
- Selve utleggingen er en møysommelig prosess med store krefter i sving. Store bølgehøyder kan være en kritisk faktor, men det følges godt med på værmeldingene, og under gode forhold til havs vil det kunne legges ut over ti kilometer med rør i døgnet, anslår Håbrekke.
Suksesskriterier
Hva er det så som gjør at spolebasen på Orkanger stadig foretrekkes som leverandør?
- For det første er vår teknologi velprøvd og velfungerende. Vi har god kompetanse på såkalte rør i rør-prosjekter, og det tidligere påpekte lokale samarbeidet er en ubetinget suksessfaktor. På norske felt er vi meget konkurransedyktige på pris, mye på grunn av beliggenheten, opplyser basesjefen.
Han trekker også fram den store andelen av lokal og dyktig arbeidskraft som er involvert.
- Det eneste vi sliter litt med er å rekruttere lokale sveisere. De skulle vi gjerne hatt flere av. I tillegg til at vi gjerne rekrutterer her fordi vi ønsker å benytte lokal arbeidskraft, medfører dette også lavere kostnader til overnatting og annen forpleining. I dag har vi både norske, men primært skotske sveisere involvert. De er ansatt i Serimax, et stort internasjonalt sveiseselskap hvor vi har eierinteresser, forteller Håbrekke.
Kommune og havn
Han vil også trekke fram Orkdal som en svært velvillig industrikommune.
- Sammen med Trondheim havn, som både har mudret til dypvannskai og forsterket kaia for oss, har kommunen vært en enestående tilrettelegger og samarbeidspartner, sier han.
Positiv framtid
- Da jeg var ferdig utdannet på NTH i 1985, snakket man om 20 års levetid på oljealderen. Nå utvikles det imidlertid stadig nye og bedre produksjonsmetoder som gjør at feltene vil vare lengre. Norsk olje og gass er en del av det grønne skiftet i Europa, og så lenge dette er mer miljøvennlig enn kull vil det være behov for stadig nye rørledninger på havbunnen, mener han.
Ønsker godt naboskap
Håbrekke er opptatt av at nærmiljøet skal bli minst mulig skadelidende av virksomheten han leder.
- Det er først og fremst støy som påpekes i forhold til vår aktivitet på havna. Det ene er støy som oppstår når stålbeltene på Mardahls maskiner gnisser mot grusen. Det er det lite å gjøre noe med, og vi håper at folk kan leve med det de få dagene i året det står på, sier han.
Den andre støykilden er knyttet til fartøyene som normalt er innom tre ganger i året for lasting. Da går skipets dieselmotorer dag og natt.
Sikkerhet framfor alt
- Vi vurderer å innføre bruk av landstrøm som et tiltak for å redusere denne støyen. I tillegg har det kommet litt klager på lyd knyttet til såkalt public announcement fra fartøyet. Det er et callingsystem som går over høyttaler. Naturlig nok oppfattes dette som støy, men det er et internasjonalt reglement innen skipsfarten som krever at dette benyttes. Det handler om sikkerhet, fastslår han.
Når det gjelder sikkerhet, har dette høyeste prioritet hos TechnipFMC, som har hatt til dels alvorlige ulykker på sine anlegg rundt om i verden, også på Orkanger, hvor en ansatt fikk en klemskade for noen år siden.
- Vi har risikovurdert hele anlegget og gjort betydelige tiltak for å redusere mulighetene for at noe skal skje. Hos oss kan alle stanse produksjonsprosessen, men få kan starte den opp igjen.
Grønøra uten TechnipFMC?
Ved normal drift er om lag 50 personer involvert i arbeidsoppgavene, mens det på det meste har vært 210 personer på jobb samtidig.
- Det er i forbindelse med skipsanløp og lasting at slike situasjoner kan oppstå, opplyser Håbrekke som nøler litt på spørsmålet om det er TechnipFMC som er selve motoren i det som omtales som Grønøra-miljøet.
- ShawCor leverer også tjenester til andre aktører enn oss. Mardahl maskin har en fleksibilitet i og med at de har andre bein å stå på i markedet. Axess er nok i en viss grad avhengig av aktivitet på basen for å ha tilfredsstillende sysselsetting, antar han, samtidig som han peker på at ringvirkningene også når andre næringer hvis aktiviteten skulle bli lav hos dem.
- Firmaer som selger arbeidsklær og utstyr, overnattingsbedrifter, samt en rekke vare- og tjenesteytende næringer, som man ikke uten videre tenker over, vil merke det som skjer eller ikke skjer på Grønøra, medgir han.
Skryter av Knyken
Håbrekke er opptatt av at bedriften skal ha et positivt omdømme i nærmiljøet, og viser stolt fram det synlige beviset på at de nylig støttet Prosjekt heimatt med 100 000 kroner til gjenreising av Thams-paviljongen. Selv har han fått mange gode kolleger og venner på Orkanger, men har av familiemessige årsaker valgt å bli boende i Trondheim.
- Jeg har en sønn som har drevet med kombinert, og vi har tilbrakt mye tid i Knyken. Selv om han nå har valgt å satse på langrenn, regner jeg med å få flere timer i det fantastiske anlegget, sier han smilende, idet han tar av seg hjelm og vernebriller etter en omvisning i produksjonsanlegget.
Til tross for nedgangstider og svak oljepris, råder tydeligvis positivitet og optimisme på spolebasen på Orkanger. Det er det mange som skal være glade for.