- Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere, fastslår Johan Skjølberg.
Sammen med Anders Berdal, Arve Kristiansen og Einar Skårild tester han turskøytene på Våvatnet en tidlig ettermiddag i februar. Den bleke vintersola gir fortsatt lys utover en snøfri, speilblank og innbydende isflate.
Å gå på turskøyter, av enkelte kalt langløpskøyter, har lenge vært svært populært i Sverige. Nå har denne trenden etter hvert begynt å bre om seg i Norge, og vår natur med mange innsjøer egner seg meget godt for denne aktiviteten.
Barndomsaktivitet
Hvem husker ikke barndommen, da aktivitet på isen var like vanlig som skiturer i marka? Men vel så mye erindrer man kanskje stivfrosne fingre som knyter rimlagte lisser, og iskalde føtter i litt for store arvede ishockeyskøyter. Eller den gode og befriende følelsen over å ha fått på seg vinterstøvlene igjen etter en time som «Bambi on ice.»
Les også: Eldorado for skifolket
Pansere med binding
Mye har forandret seg, noe som også gjelder dagens turskøyter. Selve stålet som er i kontakt med isen, minner riktignok om de gode gamle lengdeløpskøytene, eller pansere, som de ble kalt i riktig gamle dager. Der stopper imidlertid alle likheter. På dagens turskøyter er det festet bindinger til skøytestålet, der det finnes to ulike alternativer. Den ene typen har fast hæl og passer for tur- eller fjellsko. Det andre alternativet er en tradisjonell turskibinding med løs hæl, som mange foretrekker.
Sikkerhet først
Alle de fire skøyteløperne på Våvatnet foretrekker varianten med skibinding. I tillegg er de fire entusiastene svært opptatt av sikkerhet. Å bevege seg på islagte vann medfører alltid en viss risiko.
- Selv om det meldes om sikker is, er alle selv ansvarlig for egen sikkerhet og må alltid kontrollere isforholdene selv, sier Einar Skårild, og legger til at det normalt finnes både sterk og svak is i alle vann gjennom hele sesongen.
Pigger og fløyte
Ofte vil det være punkter med dårlig is eller åpent vann, gjerne ved inn- eller utløp. Derfor gjelder det å ta sine forholdsregler. Det er obligatorisk å ha ispigger og fløyte som man fester rundt halsen. På den måten får man lett tak i ispiggene hvis man skulle være så uheldig å havne i vannet. Med fløyta har man en mulighet til å påkalle andres oppmerksomhet.
Flytevest
- Vi har også alltid med oss ryggsekk med hoftebelte og reim som festes under skrittet eller rundt lårene, sier Skårild.
Det er ikke bare for å ha med seg kaffe og niste. I sekken ligger nemlig et komplett klesskift og håndkle pakket i en vanntett pose, samt kraftige plastposer til å tre over sokkene i våte støvler.
- Ryggsekken vil på denne måten fungere som en flytevest hvis uhellet skulle være ute, forklarer Skjølberg.
Aldri i isvannet
I en ytterlomme på sekken er det i tillegg plassert en redningsline, som du lett skal kunne nå og kaste til andre som står på trygg is. Hvis du skulle være så uheldig og gå gjennom, er det viktig å snu seg den veien man kom, og ved hjelp av pigger og albuer bryte seg fram til sikker is.
- Vi har heldigvis aldri opplevd å gå gjennom, sier Anders Berdal, som mener det henger sammen med å ta de nødvendige forholdsregler og ikke ta noen unødige sjanser.
Svingteknikk og hendene på ryggen
Skøyteturer på islagte vann er en kjempefin turopplevelse, og ikke minst en fin avveksling til annen type trening. De fire skøyteentusiastene har dyrket i hobbyen noen år, og synes denne aktiviteten er et flott alternativ når snøen glimrer med sitt fravær.
- Vi er alle glade i langrennssporten, men med litt øvelse er det mulig å få til både svingteknikk og å legge begge hendene på ryggen, hevder Arve Kristiansen, idet han legger utover isen, på jakt etter sine tre treningskompiser som nydelig glir ut lange skjær i ren Johann Olav Koss-stil på idylliske Våvatnet.