hverdagen griper stadig mer om seg. Det er jammen ikke så greit å være verken purk eller skurk for tiden, når det ikke lenger nytter å lyve om hva du har gjort, sagt, eller hvor du har vært. De digitale sporene avslører deg. Har du sluttet å forundre seg over hvordan Facebook vet at du er opptatt av rulleskøyter eller lekkert dameundertøy? Eller lurer du fortsatt på hvorfor BMW- annonsen dukker opp på din iPad, mens partneren får en skrei fra Vesterålen i fleisen når samme avisa leses på PC? I «gamle dager» visste ikke datamaskinen noe om deg. I dag vet den alt. Google og Facebook har full oversikt over hvem du er og hva du liker. «Storebrødrene» vet mer om deg enn deg selv, eller rettere sagt – mer enn du muligens liker å vedkjenne deg.
Kanskje er det flere enn meg som undrer seg på om også bankene har tatt nye grep? Naturligvis vet de saldoen på den slunkne lønnskontoen, eller på den beskjedne sparekontoen du så optimistisk opprettet i 1997. Jeg tenker ikke på det. Nei da, jeg tenker på de generiske og kryptiske referansekodene de sender deg på mobilen når du skal logge deg på nettbanken med BankID. På julaften, med ribba vel i ovn og med sprø svor i vente, sjekket jeg kontoen etter at bankkortet hadde fått kjørt seg skikkelig noen dager. Resignasjonen over det lave beløpet ble imidlertid overskygget av budskapet på referansekoden. «SKUFFET GRIS» lyste mot meg fra skjermen. Beskjemmet kastet jeg et blikk mot stakkaren i komfyren som endte sine dager for å havne på vår juletallerken. Hvordan i all verden …? Et snev av dårlig samvittighet snek seg inn og forstyrret julefreden.
Jeg ble raskt enig med meg selv at dette måtte være en tilfeldighet. Helt til jeg her om dagen, etter å ha studert speilbildet og nøkternt konstatert at det var på tide med frisørtime, mottok følgende referansekode på telefonen: «UGGEN LUGG.»
Si meg; har de begynt å ansette synske poeter i bankvesenet? Jeg så for meg de trauste, trygge, dresskledde bankfolkene jeg kjenner, knekke sammen i latter, mens de i lunsjpausen morer seg hemningsløst med å sette sammen finurlige kombinasjoner av adjektiv og substantiv som overhodet ikke passer sammen:
«GRETTEN LAKS, SVIDD HINGST, LODDEN FROSK, SNERTEN BANAN.»
Sist torsdag bevilget jeg meg en liten strekk på sofaen. Siden det fortsatt er noen dager til lønning, var saldoen på brukskontoen dessverre som forventet da jeg logget meg på. Men budskapet «DOVEN DVERG» traff meg som et knyttneveslag i mellomgulvet. Nå forsto jeg plutselig alt.
Jeg er helt sikker på hvem som lager mine referansekoder.
Kjære Kari Holseth i Orkdal sparebank,
Jeg tar hintet nå. Jeg lover herved å stille på spinningtime på 3T neste fredag klokka 06.45.