- Hjernen vår tror på det vi forer den med. Hva gjør dere hvis dere spiller fotball og vil bli veldig flinke til en spesiell finte? Dere øver, og så blir dere flinke til akkurat det. Hva tror dere hjernen deres blir flink til hvis dere stadig gjentar for dere selv at dere ikke er bra nok, at dere ikke har fin nok rumpe, at dere ikke har den sixpacken? Hjernen er veldig god til å trenes opp på den måten.

Formen på nesa

Lærer og fysak-koordinator Siri Veslemøy Strand refererte til avansert hjerneforskning da hun torsdag holdt foredrag om kroppspress for 10.-klassingene ved Skaun ungdomsskole. Hun mener både foreldre, lærere og elever har ansvar for å bygge opp en kultur der man er god nok selv om man ikke har den mest topptrente kroppen eller de beste karakterene.

- hva skjer med oss når vår oppfatning av hvordan vi ser ut blir viktigere enn alt annet? For noen av de jeg snakker med tar dette så stor plass at det er ikke plass til noe annet. Men hva er viktig hvis dere skal ha en god venn? En fin rumpe? Jeg tror det handler om hvordan vi er og ikke hvordan vi ser ut. Har det virkelig noe å si hvordan nesa mi ser ut? Jeg tror heller vi må tenke på hvordan vi vil at andre skal oppleve oss, sier Strand til elevene.

Les også: Skaun-ungdommen fornøyd med livet

«Enten/eller-samfunn»

Hun oppfordret elevene til å ikke være navlebeskuende og samtidig akseptere at man kan være «midt på treet». Strand mener man må anerkjenne karakteren 3 som en god karakter, ettersom den ligger midt mellom 0 og 6.

- Samfunnet blir mer og mer enten- eller. Enten skal vi være kjempegode på noe, eller så har det overhodet ikke noe å si. Det må være helt greit å få en toer eller en firer i et fag. Det må ikke være slik at det er ingen vits i å trene hvis jeg ikke får sixpack. Og hos guttene er det gjerne slik at hvis man ikke får toppkarakterer, så er det liksom ikke noen vits i å jobbe med faget i det hele tatt. Midten teller ikke. Jeg synes det er synd at midten ikke blir verdsatt. Det er jo gjennomsnittlige folk vi trenger, sa Strand.

Gir blaffen

Hun mener kropps- og prestasjonspresset er et alvorlig samfunnsproblem. Landsdekkende undersøkelser viser at halvparten av norske ungdommer har dårlig selvfølelse. På enkelte skoler melder så mange som 80 prosent av elevene at de sliter med selvbildet.

- Det er mye forskning som underbygger dette. Jeg håper både elever, lærere og andre kan tenke over dette. Jeg er bekymret for jentene som jobber seg i hjel for å få gode resultater, og på guttene som heller gir blaffen hvis de ikke kan få toppkarakterer, sier Strand.

Trener som toppidrettsutøvere

Til elevene fortalte hun om erfaringer i møte med toppidrettsutøvere, sammenlignet med mennesker hun treffer som lar trening og kosthold dominere livet.

- Jeg møter helt vanlige folk som bruker mer tid på å tenke på trening og mat enn det Petter Northug gjør. Samtidig har de jobb og familie, hun jobber kanskje som sykepleier og har kanskje små barn. Jeg spør om det ikke holder å trene to ganger i uka, men får til svar at «nei, det holder ikke, da er det ikke noe vits».

Les også: Flytter på egne grenser

Karakterpresset større enn kroppspresset

Mens ungdommene forteller om et avslappet forhold til klær og kropp, så er karakterpresset i 10. klasse merkbart til stede hos flere av elevene ved Skaun ungdomsskole.

- Det er noen typiske mål, som å ha en fin rumpe og flat mage. Men vi bryr oss ikke så veldig.

Tiendeklassingene Ingrid Bjerkestrand, Victoria Rasmussen og Madeleine Nilsen har et avslappet forhold til klær og utseende. Ved Skaun ungdomsskole kan elevene kle seg slik de selv vil, hevder Madeleine.

- Akkurat nå er det populært med brok med høl i, og magetopp, sier hun.

Alle tre mener de klarer å stå imot presset om hvordan de skal se ut.

- Jeg bryr meg mest om å ha det komfortabelt. Men vi ser jo at det er veldig mange som går veldig likt kledd, sier Ingrid.

- Jeg liker å skille meg litt ut, sier Victoria mens venninnene ler og bekrefter at det er noe hun klarer.

Lite på sosiale medier

De tre jentene kjenner seg ikke helt igjen i Siri Veslemøy Strands påstand om at ungdom blir påvirket gjennom sosiale medier på smarttelefonene.

- Jeg er kanskje inne på Instagram en gang i uka. Vi ser heller på Youtube-videoer, på Netflix eller på «vines». Det er videoer der man har samplet masse klipp fra andre videoer, og som vi sitter og flirer av, sier Victoria.

- Men man ser jo hele tiden hvordan idealkroppen skal være. Uten at vi tenker noe særlig over det, medgir Madeleine.

Karakterpress hjemmefra

Når det kommer til skolearbeid og karakterer, er det imidlertid mer tydelige skiller mellom ungdommene. Ingrid forteller om klare forventninger hjemmefra om å bedre resultatene.

- Karakterpresset, det kjenner jeg på. Men det kommer ikke fra venner, det kommer hjemmefra. Og jeg vet mange som får fem pluss eller seks minus og som ikke er fornøyd med det, sier hun.

Hun innrømmer at det har hendt at hun har latt være å fortelle de andre hvilken karakter hun fikk fordi hun syns den ble for dårlig.

- Man prøver jo alltid å være bedre enn alle de andre, på alt, sier Ingrid.

Ikke greit med treer?

Litt lenger ned i salen treffer vi femtenåringene Adrian Langeggen, Mats Jørgen Karlsen og Maren Meistad. Ingen av dem er spesielt opptatt av klær.

- Men jeg vil ikke se ut som en dass heller. Stilen er nok en litt trang jeans og en hoodie, en hettegenser, sier Adrian.

De tre bekrefter at det er et vist press fra foreldrene om å få gode karakterer.

- Hun (Siri Veslemøy Strand, journ.anm.) snakker om at det er greit med en treer. Men det er ikke sikkert at det er greit for den skolen man vil inn på, sier Adrian.

Mats har planer om å gå linje for teknikk og industriell produksjon når han begynner på videregående, og tror ikke karakterkravet ligger så veldig høyt. Helt sikker føler han seg likevel ikke.

- Hvis snittet til alle de andre søkerne plutselig et år blir veldig høyt, så kan det jo bli et problem, sier han.

Skaunelever gjør mer lekser

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at elever i Skaun bruker mer tid på lekser enn det som er vanlig i Sør-Trøndelag. Samtidig bruker de mindre tid på trening.

Innsatsen på skolearbeidet er et av områdene der ungdommene skiller seg fra gjennomsnittet i fylket i Ungdata-undersøkelsen fra 2016.

Der går det fram at mens 50 prosent av ungdommene i Sør-Trøndelag sier de bruker minst en time om dagen på lekser, svarer 61 prosent av Skaun-ungdommene det samme. Samtidig svarer 65 prosent av de trives svært godt på skolen, mot 62 prosent på fylkesbasis.

Når det kommer til trening, svarer 73 prosent av ungdommene at de trener minst en gang i uka. Her ligger de under fylkessnittet, der 83 prosent svarer det samme.

Skaun-ungdommene føler seg også tryggere i nærmiljøet enn den gjennomsnittlige sørtrønderske ungdommen. Her svarer 89 prosent positivt, mot 83 prosent på fylkesbasis.

Også når det gjelder utdanningsmål og fremtidstro skiller skaunelevene seg ut. Elleve prosent tror de vil bli arbeidsledige, mot 15 prosent på fylkesbasis. 49 prosent av ungdommene tror de vil skaffe seg høyere utdanning, noe som er ti prosent lavere enn snittet for Sør-Trøndelag.

18 prosent av ungdommene svarer at de er mye plaget av ensomhet. 85 prosent er fornøyd med vennene sine, og 91 prosent svarer at de har minst en fortrolig venn. 43 prosent svarer at de er sosiale på nett størsteparten av kvelden minst seks dager i uka siste uke, mens 56 prosent svarer at de er minst en time på sosiale medier daglig.

71 prosent av ungdommene er fornøyde med helsa si. 10 prosent sier de sliter med fysiske helseplager, mens 12 prosent oppgir at de sliter med psykiske plager. Ni prosent av ungdommene sier de opplever mobbing, mens kun tre prosent oppgir at de mobber andre.