Charles største ønske var å få holde kona i hånda når hun sovner om kvelden. For meg er det uforstående det som skjedde i Arendal. Især når grunnen kun var økonomisk fundert. De kunne ikke tilby mannen på 94 sykehjemsplass. Han har ikke behov nok, sa de. Kona var bekymret og redd og spurte etter mannen. Hun savner han så inderlig. Slik behandler man ikke de aller eldste av oss. Det er hjerterått.
Media kom på banen. Og sosiale media fløt over av innlegg som ba kommunen snu i saken. Og da skjedde det. I Formannskapet vedtok politikerne enstemmig å innføre samboergaranti slik at ektefeller og samboere som ønsker det kan få bo sammen på samme rom, selv om bare den ene parten har fått vedtak om institusjonsplass.
Nå lurer jeg på. Kunne det samme skjedd i Orkdal kommune? Selvfølgelig kunne jeg spurt rådmannen direkte og fått svar. Men denne saken engasjerer bredt ute i befolkningen. Derfor spør jeg gjennom media. Kanskje har vi ikke en slik garanti. Eller en slik praksis. Må det et politisk vedtak til? Jeg vet ikke og mange vet ikke. Har vi ikke en slik garanti så bør vi snarest få det. Noen stor økonomisk belastning for kommunen vil dette ikke få. Men for de meget få det gjelder vil det være en trygghet.
Vi ønsker ikke slike hjerteskjærende historier i vår kommune. Vi er kulturkommune og idrettskommune. Og det er bra. Men vi må også være en omsorgskommune. En kommune som tar seg godt av de som er inne i avslutningen av sitt liv. Tar seg av dem med verdighet. Det må ikke være slik at kommunens regler skal skille pleietrengende par i siste delen av deres liv dersom de ønsker å bo sammen. Som sagt, jeg tror ikke det er mange det er snakk om, men for dem dette gjelder, er det svært viktig for at de skal kunne få avslutte livet sammen om de ønsker det.
Det hadde vært fint om rådmannen eller ordføreren kunne kommet med en offentlig avklaring på dette spørsmålet.
Torstein Larsen
Leder Orkdal Pensjonistparti