Han er tilbake på det trygge Hemne og Snillfjord lensmannskontor. I en velfungerende kommune i et velfungerende land. Fra å ha tjenestegjort i Liberias hovedstad Monrovia med mellom 1,8 og 2,2 millioner mennesker - tallet er faktisk usikkert - er han igjen på vaktturnusen for Hemne, Snillfjord, Orkdal, Agdenes, Meldal og Skaun.
— Det er ikke sammenlignbart, sier Ole Johan Vassli på et av lensmannskontorets avhørsrom - en dag det er han som må svare på spørsmålene.
Ulike mandat
Han begynte i politiet i 1987 og har tittelen politiførstebetjent. Han trives i jobben. Men følte også behov for forandring.
— Utfartstrang, behov for å gjøre noe annet, sier han.
Det er politidirektoratet som er bindeleddet mellom de ulike politidistriktene og FN. Til enhver tid er mellom 40 og 50 norske politifolk i FN-tjeneste i utlandet.
— Vi er «utlånt» til FN, som betaler politiet for å erstatte folk som søker tjeneste i utlandet. Når det gjelder Liberia, ble det i 2003 inngått en fredsavtale med UNMIL (United Nations Mission in Liberia) etter at landet var gjennom to langvarige borgerkriger fra begynnelsen av 90-tallet. UNMIL har forskjellige mandat, alt fra å beskytte sivile, humanitær støtte, menneskerettigheter og å bistå med opplæring - eller kapasitetsbygging, som vi kaller det - av politi og rettsvesen. Jeg deltok som mellomleder i den siste kategorien, forteller Vassli.
En rekke FN-land deltar på disse oppdragene.
Borgerkrig uten FN?
Ole Johan Vassli og alle andre i tilsvarende roller, hadde ikke - om det ikke var akutte og ekstraordinære situasjoner - anledning til å delta aktivt i oppdrag som liberiansk politi var involvert i.
— For det første vil jeg si at politiet i Liberia er helt ok. Men de har forbedringspotensial. Vår rolle var derfor å observere og rapportere om ting vi bedømte kunne gjøres annerledes eller bedre. Kall det gjerne en slags sensor.
— Hvordan ble det tatt imot at «bedrevitere» fra andre land kom og fortalte dem hvordan de skulle utføre jobben sin?
— En del ble nok etter hvert lei av å ha FN-folk over skuldra til enhver tid, men det har stort sett vært aksept for den jobben vi har gjort.
Vassli tjeneste gjorde i to perioder; fra januar 2012 til januar 2013, og fra juli 2015 til januar i år.
— Så du noen forbedring fra du kom til landet første gang og til du forlot det siste gang?
— Hvis du tenker på det overliggende oppdraget - å få Liberia til å bli en velfungerende rettsstat, er svaret nei. Hvis du sikter til enkeltpersoner, så har jeg merket en positiv holdningsendring.
— Hva tenker du om en situasjon uten FNs tilstedeværelse?
— Det er nok lett å tenke seg en situasjon med en ny borgerkrig...
39 politistasjoner- sju kjøretøyer
Mangel på infrastruktur, alt det som skal få et samfunn til å fungere på en god måte, er noe av det som sitter best lagret på minnet hos Ole Johan Vassli.
— La oss si det slik at jeg aldri mer kommer til å klage på dårlig veistandard i Norge, sier han.
Det han følte fungerte rimelig bra, var telefoni og internett.
— Mobilnettet var bra, internett ok. Ellers er strømforsyning mye basert på aggregater, vannet fra springen kan du som sagt ikke drikke og utstyret som politiet disponerer er utrolig dårlig. I hovedstaden Monrovia, er det 39 politistasjoner, men til sammen har de bare sju kjøretøyer som fungerer. Vi er milevis fra den standarden norsk politi har, på alle områder.
Betaler for alt
Korrupsjon er et kapittel for seg både i Liberia og Afrika generelt. Vassli så med egne øyne hvordan for eksempel trafikkontroller ble gjennomført.
— Første bud ved en trafikkontroll i Liberia, er at de fysisk stenger veien. Deretter stopper de bilene, og de «tar betaling» - uten at det foreligger noen grunn for at du blir stoppet. Bilistene må da betale for å få kjøre videre. Jeg har sett det selv, men ikke fått noen forklaring på hvorfor det er slik. Det bare er slik.
— På samme måte må du betale for å få lov til å inngi en anmeldelse, du må betale for at saken blir etterforsket, og du må betale for å få saken behandlet i domstolene. Jeg vil nok ikke bli overrasket dersom du også kan betale en dommer for å få utfallet av en sak til å gå i din favør - bare du betaler godt nok, sier Vassli.
Flaggermus frister ikke
— Er dette farlige oppdrag?
— Ut fra aspektet om personlig sikkerhet, er det trygt så lenge du følger spillereglene. Det er en like stor risiko dersom du ikke utviser forsikrighet rundt det med sykdommer. Du kan for eksempel ikke drikke vannet der. Det har også vært to utbrudd av ebola i min siste periode, og der sier instruksen at du må unngå kontakt med kroppsvæske fra syke og døde personer og såkalt bush mat. Det siste er «gatekjøkken» ute på landsbygda, der de selger for eksempel flaggermus som mat. Men det har ikke fristet meg!
Selv har Vassli berget fra sykdom. Han føler likevel at beredskapen er godt ivaretatt.
— FN har egne leger og sykehus for sine folk, og dersom du kommer i en situasjon der du blir alvorlig syk, står det helikoptertransport til disposisjon dersom du må ha ytterligere hjelp.
Vil nok krible
— Skal du tilbake?
— Den avdelingen jeg har tjenestegjort i, legges etter planen ned neste år. Nå har jeg ingen andre planer enn å tilbringe mer tid med mine to døtre. Men jeg utelukker ikke at det kommer til å krible igjen en dag...
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300