Norsk flyktningdebatt er ofte høylytt og unyansert. Meningene er mange og det mangler ikke på meningsbærere som påberoper seg en slags sannhet. Midt oppe i dette lever flyktninger og nordmenn side om side i norske kommuner. Sammen deler de livets små og store utfordringer. Ingen av oss går gjennom det uten prøvelser, selv om noen blant oss får prøvde seg mer enn andre. I Rindal finner flyktningene ny trygghet i livet. En trygghet som erstatter den som brått ble revet bort. I nordmørskommunen stiller bygdefolket opp og vennskapsbånd knyttes.

Medmennesker

Det å være flyktning er ensbetydende med tap. Tap av familie, venner, utdanning, jobb, sosial status og tap av tilhørighet, kort sagt alt det de fleste av oss tar for gitt, og som gjør at vi er de menneskene vi er. Heldigvis finnes det mennesker blant oss som prøver å bidra til å finne lyspunkter i en svært unormal livssituasjon. De bidrar med det de kan – å være et medmenneske. I Rindal finnes det sånne mennesker.

Faddere

- Det er jo folk her som har mistet mange, og har barn og ektefelle igjen i hjemlandet hvor krigen fortsatt herjer. Alle som er foreldre vet hvor bekymret man er for barna sine, sier Merete Andersen, som sammen med Solveig Grytbakk og Elin Randahl er blant dem som har valgt å bli såkalte faddere for flyktninger som er blitt bosatt i bygda de to siste årene.

Ferietid

Snøen ligger hvit og fin i fjellene som rammer inn den vakre dalen. Det er vinterferie og Rindal skole er tom for elever og lærere. Skjønt ikke helt tom. Mens et tyvetalls voksne flyktninger fra Eritrea, Somalia og Syria er samlet i et klasserom, tar jeg en prat med tre av dem som har gjort livet litt enklere for nyankomne flyktninger de siste par årene.

Praktisk hjelp

- Den takknemligheten vi møter er helt fantastisk. Vi blir satt umåtelig stor pris på, sier Solveig Grytbakk, en av dem som har vært med fra starten.

Når flyktningene ankommer kommunen, bidrar fadderne med mye praktisk arbeid. Det kan være alt fra å skaffe brukte møbler og utstyr, til å være med til doktor og hjelpe til med lekser. De innrømmer at det enkelte ganger har blitt litt mye på fadderne, og er glade for at kommunen nå har fått på plass to personer i flyktningtjenesten som kan organisere mer av de praktiske tingene.

Vel anvendt tid

Gjennom aktivitetene skapes det varige vennskap, og de vil for all del avlive myten om at det kreves noen spesiell kunnskap for å være fadder.

- Man kommer svært langt med å være medmenneske, poengterer Elin Randahl, som imidlertid mener det kan være lurt å sette seg inn noen grunnleggende, blant annet elementer knyttet til religion.

At det å engasjere seg kan ta litt tid, er de enige om, men samtidig mener de det er vel anvendt tid som gir mye tilbake.

Skryter av sambygdingene

- Det handler om å berike livet. Vi lærer jo så mye og får smake så mye god mat, sier Andersen muntert, og opplyser at det er mange rindalinger som stiller opp for flyktningene.

Hun trekker fram frivillige lag og foreninger som er flinke til å legge til rette og by på seg selv. I Rindal er det nesten en selvfølge at alle kan gå på ski, og Andersen mener idrettslaget er flinke til å inkludere de som har lyst til å prøve seg.

Ønsker seg flere

Fadderne har tatt initiativet til noen egne tiltak. På frivilligsentralen arrangeres det både språkkafé og strikkekafé. Der er det sosiale i fokus og det vanker både enkel servering og tilbud om leksehjelp.

- Det er god oppslutning om tilbudene, men det er alltids plass til flere rindalinger, sier Randahl.

Innsatsen fadderne legger for dagen går ikke helt upåaktet hen. De får mange kommentarer fra venner og kjente.

- Det går på alt fra at noen synes vi er heldige, til de som uttrykker en frykt og skepsis for det ukjente, sier Grytbakk.

Framtid i Rindal?

Akkurat det siste mener de kan møtes med en mer åpen dialog om temaet, noe de prøver å bidra med gjennom å framsnakke det de holder på med.

- Vi nordmenn er ofte tilbakeholdne, men du verden hvor mye vi får tilbake hvis vi bare tør å åpne opp litt, sier Andersen, som håper at flyktningene vil slå seg til ro og skape seg en framtid i bygda.

Det avhenger selvsagt av mange faktorer, ikke minst mulighetene for å skaffe seg arbeid. De mener kommunens størrelse på mange måter er en fordel for flyktningene.

Anbefaler

- Her er det trygt å bo, man kan bli kjent med nordmenn, og det er gode muligheter for å delta på aktiviteter. Ski, fotballhall, flott natur og massevis av turstier, sier Grytbakk, som trekker fram manglende kollektivtransport som en av de få ulempene med å bo i Rindal.

De tre vil oppfordre flere til å bidra litt og etablere vennskap med flyktningene.

- Det eneste man risikerer er å få gode venner, lære mye nytt og dermed berike sitt eget liv, konstaterer Randahl.