- Det jeg tenker mest på er alle de pensjonistene som sitter med store boliger og som kanskje ikke har råd til å betale så mye.

Det sier Vidar Amdam i Børsa, som denne uka fikk beskjed om at han i år må ut med 15.000 kroner i eiendomsskatt. Det utgjør en økning på 6000 kroner på to år. Årsaken er ikke at politikerne har økt satsen for eiendomsskatt fra de vedtatte 4 promille, men at ligningsverdien på boligen er økt.

Les også: Kommunen vil ha én milliard i gjeld i 2020

En million over salgsverdi

- Ja, skatteetaten har beregnet en prisstigning på boligen. Men Norge er et langstrakt land, og denne måten å gjøre det på tar ikke hensyn til lokale forhold. Det er forskjell på boligmarkedet i Skaun og i for eksempel Orkdal. Den verdien som skatteetaten har satt på min bolig ligger en million over det jeg kan regne med å få for den i markedet, sier Amdal.

Han har tatt kontakt med eiendomsmegler for å få taksert verdien på boligen.

- Der fikk jeg beskjed om at det bare var å stille seg i køen. Der var det nemlig mange som var ute i samme ærend som meg, sier Amdal.

Nedringt på kontoret

I Skaun kommune kan controller Frode Haugskott torsdag fortelle om en jevn strøm med henvendelser etter at de denne uka sendte ut skatteseddelen for eiendomsskatt.

- Jeg har vel hatt et 30-talls telefoner i dag, pluss rundt 20 eposter. Folk ringer ikke for å klage på skatten, men for å spørre hvordan vi har kommet fram til tallene i skattegrunnlaget, sier Haugskott.

Han kan fortelle at det er huseiere i Skaun som må betale opptil 20.000 kroner i eiendomsskatt. Allerede i budsjettprosessen før jul ble det klart at økt formuesgrunnlag på boliger ville gi kommunen over en million i ekstra inntekter fra eiendomsskatt i forhold til fjoråret. I snitt øker den utskrevne eiendomsskatten i kommunen med syv prosent fra i fjor.

Les også: Ikke bekymret for økonomien

Øker hvert år

Siden eiendomsskatten ble innført i 2014 har økningen vært på 84 prosent.

- Formuesgrunnlaget er den verdien skatteetaten mener hver enkelt bolig har. Det er et anslag på antatt markedsverdi, basert på arealet av boligen og statistikk for prisutvikling hentet fra Statistisk sentralbyrå, sier Haugskott.

Formuesgrunnlaget brukes også av skatteetaten til å beregne ligningsverdi, som er 25 prosent av formuesgrunnlaget.

- Formuesgrunnlaget, eller den beregnede markedsverdien, har økt fem til seks prosent hvert år. Vi ser at dette stemmer brukbart med virkeligheten når det gjelder nye boliger, men ikke like godt på enkelte eldre boliger, sier Haugskott.

Politisk vedtak

- Politikerne er nøkkelen til dette, sier Amdal.

Når politikerne vedtar eiendomsskatten, vedtar de samtidig hvordan man skal beregne skattegrunnlaget. I Skaun har man valgt å bruke skatteetatens formuesgrunnlag, som reduseres med 20 prosent i form av en lovbestemt reduksjonsfaktor. I tillegg vedtar politikerne hvert år et bunnfradrag, som bidrar til å regulere skatteinntektene opp eller ned. I fjor ble bunnfradraget redusert fra 750.000 kroner til 650.000 kroner. Under budsjettforhandlingene i høst foreslo opposisjonen å redusere fradraget til 250.000 og samtidig redusere skatten til tre promille, men fikk ikke gehør for det i kommunestyret.

Høyest i Sør-Trøndelag

Totalt regner kommunen med å ta inn 19,2 millioner kroner i eiendomsskatt i 2017.

- Vi er den kommunen som tar inn mest eiendomsskatt i Sør-Trøndelag. I Trondheim har de både høyere skattesats og lavere bunnfradrag, likevel er skatten langt lavere der enn i Skaun. Hva er det de gjør annerledes, spør Amdal.

Han understreker at han ikke er imot å betale til fellesskapet for å finansiere tilbud som skole og barnehage.

- Men vi betaler for kommunale tjenester, og vi betaler inntektsskatt. Alle kommuner trenger penger, men andre kommuner klarer dette uten eiendomsskatt, sier Amdal.

lillemor.hestvik@avisa-st.no

481 46 109

Folk ringer og spør hvordan vi har kommet fram til tallene, sier Frode Haugskott i Skaun kommune. Foto: Lillemor Hestvik