Fouad Al Mousa (36) fra Qatana utenfor Damaskus har lang erfaring med sauehold fra hjemlandet. Nå har han ansvaret for 180 vinterforede sauer hos Marvin og Gunn Iren Røen.
- Han gjør en kjempejobb. Fouad kommer hver morgen, og etter norskopplæringen om ettermiddagen og tar kveldsøkta i fjøset, sier Gunn Iren Røen på gården Tørset Øvre i Rindal.
Les også: Alle trenger noen
Tidligere var det hun som hadde ansvaret for fjøsarbeidet, men etter at Fouad kom inn i bildet like før jul i fjor, er det den driftige syreren som står for både fôring og fliing i sauefjøset.
Felleskjøpsdress
Sauene stirrer rolig, men nysgjerrige på oss i det vi stikker innom fjøsdøra denne flotte vinterdagen. For fotografens skyld tar Fouad på seg kjeledressen fra Felleskjøpet, og triller vogna med pellets inn blant båsene. Da blir det straks mer liv i forsamlingen som aner at godbiter er på vei.
Vinn-vinn
- Vi ble kjent med Fouad gjennom Jostein Grytbakk, som hadde informasjon om at den nevenyttige syreren hadde erfaring fra fjøsarbeid, forteller Gunn Iren, som har blitt fristilt fra fjøsarbeidet, og dermed fått mulighet til å ta på seg litt vikararbeid i kommunal regi.
- Dette ble en «vinn-vinn»-situasjon for oss begge. Jeg synes det er godt å komme litt ut i annet arbeid, og Fouad trives her, konstaterer hun.
Traktorkjøring
- Ja, jeg liker å jobbe med dyr. Det har jeg gjort i mange år hjemme i Syria. Når våren kommer skal jeg gjenoppfriske kjøring med traktor. Det har gått noen år siden jeg kjørte sist, men det må jeg kunne for å kunne hjelpe til på gård, sier han, på absolutt forståelig norsk.
I bilen, på veien tilbake til Rindal skole, forteller Fouad at han liker seg godt i Rindal, og snakker varmt om ekteparet Røen og folkene han har møtt.
Les også: - Må være aktive
Bekymret
- Jeg drømmer om å bli boende her og drive mitt eget gårdsbruk, røper han.
Hans eneste, men store bekymring, er at kona og hans to barn fortsatt er igjen i Syria. Da han dro og flyktet over Middelhavet, var håpet at de skulle kunne komme etter.
- Datteren min er redd for bombene, vet du. Hun gråter mye.
Hvordan den historien ender er uviss, men inntil videre er arbeidet på gården hos familien Røen definitivt et lyspunkt i tilværelsen.