måtte en av Norges beste hoppere, Johann André Forfang trekke seg fra lagkonkurransen i VM. Årsaken var at han like før konkurransen skulle starte besvimte. Ledelsen i hoppleiren var søndag kveld svært sparsomme med opplysninger om hvorfor han måtte trekke seg. I et intervju med NRK neste dag uttalte hopperen at årsaken til at han besvimte var for lite inntak av væske og ernæring. Umiddelbart etterpå startet spekulasjonene om besvimelsen var et resultat av at hopperne piner vekta maksimalt før konkurranse. Årsaken til det, er at hopping i veldig stor grad styres av fysiske lover. Jo lettere de er og jo større «flyflate» de har, jo lenger svever de nedover i bakken. Det internasjonale hoppforbundet har over flere år sett at hopperne er blitt stadig tynnere, og i noen tilfeller over grensen for hva som er sunt. Derfor er det innført en såkalt BMI-regel, som innebærer at hopperne må ha en viss minstevekt i forhold til høyden for å få lov til å konkurrere. Det er også innført en regel som sier noe om hvor lange ski du kan ha i forhold til lengde og kroppsvekt.

Etter at Forfang hadde uttalt seg om årsaken til besvimelsen, kom hoppledelsen raskt på banen og tilbakeviste at vektpining var årsak til besvimelsen og forklarte at et blodtrykksfall var årsdaken. Nå kan sikkert ekspertene krangle mye om hvordan lite veske og næring i kroppen kan påvirke blodtrykket, men uansett så er det et faktum at dagens hoppere er nødt til å være syltynne for å kunne hevde seg i toppen. En som til slutt måtte gi opp vektkjøret i hoppsporten, var Johan Remen Evensen. I 2011 leverte han verdens lengste skihopp gjennom historien i Vikersund, året etter la han skiene på hylla. Dagen etter at han «pensjonerte seg», uttalte han til NRK at han ikke lenger orket hardkjøret med å pine vekta ned. «Jeg kunnre klamret meg fast i ett eller to år til, kjørt kroppen i dass og kanskje fått varige men, men jeg må lytte til kroppen,» utalte hopperen og la til at det verste hadde vært å ikke ha overskudd til å leke med datteren sin.

Hopp er en flott sport. Men er det mulig å lage et regelverk som gjør at det blir mulig å nå toppen uten at utøverne må pine seg radmagre? Det bør i alle fall jobbes seriøst med å få til det. En ting er nemlig at utøverne står i fare for å bli syke, selv om de har et profesjonelt støtteapparat rundt seg. Men kanskje aller viktigst, disse utøverne er blant de største forbildene til barn og unge. I lys av det bør man tenke nøye over at svært mange barn og unge utvikler spiseforstyrrelser på grunn av et stadig økende kroppspress. Hopperne skal ikke legge press på seg rundt dette, men de som lager rammene for idretten bør gjøre det.