og administrasjon i Rennebu lever for tida under sterkt press fra innbyggerne i kommunen. Men det er de ikke alene om. Det gjør også innbyggerne som føler at de kjemper en kamp, som de nok opplever som Davids kamp mot Goliat. Det er god grunn til å tro at mange foreldre på Voll opplever at uansett hvilke argumenter de har, og uansett hvor godt det jobbes på den lokale skolen, så blir de ikke hørt. Det gjelder også mindretallet blant politikerne, som til tross for solid argumentasjon og lang politisk erfaring, føler de taler for døve ører.

Det som skjer i den lille kommunen er på mange måter trist, og det er også grunn til å tro at sårene ikke blir leget med det aller første. Mye kunne gått annerledes om noen flere politikere, og også noen byråkrater, hadde tatt seg litt mer tid til både å lytte, resonnere og snu på noen argumenter.

De siste åra har det vært mye uro rundt skolestrukturen i kommunen. Det sier seg selv at ikke alle skolene er liv laga. Noen følte det var trist at skolen på Nerskogen ble nedlagt. Samtidig innså de at den ble for liten. Det samme gjelder Innset skole som også nådde en kritisk minimumsgrense.

Men å forstå at Voll skole med sine rundt 60 elever, blir nedlagt med et pennestrøk, er vanskeligere. Spesielt ettersom skolen har tilhold i ei grend med stor optimisme, og i et grendesentrum som omfatter langt mer enn skole, og der flere av bygdas ungdommer er kommet tilbake for å leve og arbeide.

Mye av det som er av optimisme i Rennebu, befinner seg på Voll. Derfor er det vanskelig å forstå at administrasjon og politikere ikke støtter opp under denne optimismen med alt de har, som blant annet å bevare en skole som lever og ånder i tett forening med det samfunnet som omslutter den. Det er neppe politisk mot eller klokskap å rive ned et slikt nettverk av lokal tilhørighet og styrke. I det minst må en forvente at politikerne strekker ut ei hånd for å gjøre skolenedleggelsa minst mulig skadelig for elevene, ved å lage en smidig overgang til den planlagte private skolen som det er tatt initiativ til, og som vil komme uansett om politikerne vil eller ikke.