I over 40 år har Elpro vært en viktig arbeidsplass mellom fylkesveien og sjøen i den lille bygda Selva. Industrieventyret startet med gründeren Sofus Selven. Og det har vært et eventyr i mange nyanser, men én ting er sikkert: Det er langt fra «snitt snapp snute», selv om eventyret i en kritisk fase så ut til å være ute. Elpro lever i beste velgående, og er i ferd med å skaffe seg stadig nye ben å stå på inn i framtida.
Vender vi blikket motsatt vei, til fortida, finner vi imidlertid historien om en målbevisst gründer med et sterkt ønske om å utvikle heimbygda Selva.
Hjørnesteinsbedriften
- Elpro ble til i 1975, takket være gründeren Sofus Selven. Den dag i dag har vi et moderne fabrikkbygg i Selva, som en av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Det kan vi takke Selven for. Han hadde kun ett mål for øyet, og det var å utvikle Selva, sier ordfører Oddvar Indergård.
Og en som kan ta oss med helt tilbake til starten, er Frank Jørgensen. Har har jobbet på Elpro siden bedriftens spede begynnelse. 19 år gammel ble han hyret som læregutt av Sofus Selven, og 42 år senere har han samme arbeidsplass, nå som fabrikksjef hos Elpro i Selva.
- Sofus Selven kom fra Siemens da han startet opp her, og fikk med seg Harald Hasselvoll og Bjørn Kjæreng derfra. Det sies at Sofus var sånt et arbeidsjern at han måtte erstattes med tre mann da han sluttet i Siemens. Det stemmer godt med hvordan jeg kjenner ham, det var ikke noe som het fritid, sier Jørgensen.
Elpro startet i ei tyskerbrakke som lå på tomta der hvor bedriften fortsatt holder til, og der jobbet det fire-fem stykker i starten.
Trodde på ungdommen
En av dem var Magnar Fladseth, som i likhet med Jørgensen kom inn under vingene til Selven som 19-åring.
- Sommeren 1975 hørte jeg at det var noe på gang i Selva. Jeg gikk til Sofus for å be om arbeid. Det var på en torsdag, og jeg fikk beskjed om å starte på mandag. Det skal han ha, han hadde troa på ungdommen, sier Fladseth.
- Og du hadde troa på Sofus, og heiv deg med du også, Jørgensen?
- Jeg hadde ikke troa, jeg skulle gå på skole. Men Sofus har en sterk aura, og når han sier noe til deg, så tror du på det. Han mente jeg måtte gå i lære og bli elektriker først, så kunne jeg gå på skole etterpå. Men etter læretida begynte jeg å tjene penger, og siden har jeg vært her, sier Jørgensen.
Tysk spøkelse
Selven leide halvparten av tyskerbrakka fra Nekolai Dahl i Selva bygg, men tok over hele etter hvert som plassbehovet meldte seg. I brakka ble det sagt at det var en tysker som gikk igjen.
- Da jeg jobbet en sen kveld hørte jeg tydelige skritt på loftet, men det var jo ingen der. Da ble jeg litt betenkt. Det ble påstått at det var en tysker som hadde hengt seg der, og som gikk igjen, sier Fladseth.
Jørgensen har en lignende historie fra en kveld broren hans var alene på jobb i brakka.
- Han opplevde at en bilhenger kom rullende mot ham helt uten grunn. Gulvet var helt flatt. Det var jo litt spesielt.
Avtale på serviett
Men spøk(elser) til side. Forbindelsen over til Fosen og skipsverftet, som nå heter Fosen Yard, ble avgjørende for utviklinga og oppbygginga av Elpro.
- Det heter seg at den første avtalen mellom Sofus og Jens By på verftet på Fosen ble skrevet på en serviett på Bondeheimen i Trondheim. Samarbeidet startet rundt 1978, da startet også Elpro avdeling i Rissa og begynte ansettelsen av folk der. Behovet for arbeidskraft var stort, og det var tungvint å sende folk fra Selva, sier Jørgensen.
Sterk person
At Sofus Selven har en sterk personlighet, er nok årsaken til at det ble en bedrift i Selva. Denne styrken går det historier om på rådhuset i Lensvik.
- Det var litt problematisk å holde ham innenfor plan- og bygningsloven. Det var forskjell på Sofus Selven, når han kom inn døra her, og en tilfeldig «høttkaill», sier Ole Edvard Meland, teknisk fagleder i Agdenes kommune.
Rådmann John Ola Selbekk legger til:
- Da Sofus skulle fylle ut Selvleiret, kom han inn på rådhuset en finværsdag og sa: «I dag er det en fin dag for å starte, og entreprenøren står klar!». Han hadde ikke søkt eller noen ting, men vi måtte sette oss ned og finne en særskilt regel, slik at han kunne gå ut derfra med tillatelsen i hendene to timer senere. Lovverket ble tøyd maksimalt, sier Selbekk, og viser med dette hvilken vilje kommunen viste overfor lokalt næringsliv.
Nytt bygg
Fra starten satset Elpro på høyspent, og for Jørgensen ble det mange år med farting til ulike høyspentanlegg rundt om i landet.
- Jeg har arbeidet meg oppover fra å være læregutt til å være fabrikksjef i dag. Jeg har hatt ulike roller underveis, sier han.
Fabrikken vokste, og i 1985 forlot de tyskerbrakka til fordel for dagens bygg. Dette har vært påbygd i flere runder etterpå, og framstår ganske annerledes nå 30 år etterpå.
- I 1985 var vi vel rundt 40–50 ansatte, noen av dem har pendlet fra Orkanger, Ørlandet og Bjugn i en årrekke. I en periode rundt 1989 solgte Selven Elpro til et svensk-norsk-eid selskap, før han kjøpte det tilbake igjen. Vi hadde på denne tida også avdelinger på Verdal og i Namsskogan, men de ble lagt ned og solgt til andre, sier Jørgensen.
Flere føtter
Jørgensen beskriver fabrikken i Selva som et haleheng til det som skjedde på Fosen mek. i lang tid, og det gikk bra så lenge det gikk bra på verftet.
- Fabrikken servet jo verftet, og de tette båndene dit gjorde det vanskelig å skaffe andre kunder. Det var en holdning i markedet om at vi bare jobbet med Fosen, og at det derfor var lite forutsigbart å satse på oss – vi ville bare forsvinne igjen når det ble en opptur på Fosen. Det ble tøft å skaffe seg et fotfeste andre steder, minnes Jørgensen.
Situasjonen er i dag en ganske annen, når kun 10 prosent av omsetninga på fabrikken er Fosen-basert. Bedriften har fått flere føtter å stå på.
Møtte stupet
Det har vært mange oppturer og nedturer på veien, og den største kom med konkursen i 2002.
- Fra 2000 hadde Sofus begynt å investere i en rekke ting i lokalmiljøet, butikk, kro, bensinstasjon og båtfabrikk. Hensikten var kun det beste for bygda, men det ble for mye å holde styr på. I 2002 skjønte vi at det kom til å bli stopp. Vi tapte mye penger på bygginga av luksusskipet The World på Fosen, noe som ingen hadde bygd før og ingen visste hva ville koste, sier Jørgensen.
Han var formann på tavleverkstedet da konkursen rammet, og en bedrift med 250 ansatte gikk mot stupet.
- Agdenes er ikke et sted hvor du bare kan springe til naboen og be om ny jobb, så mange fryktet for framtida. De hadde etablert seg med hus og heim, sier han.
Det ble Harald Hasselvoll som startet opp bedriften på nytt, med investorer i ryggen og jobber på to nye hurtigruter, Midnattsol og Trollfjord.
Tøffe år
De ansatte ble med videre, og det ble fokus på å få flere ben å stå på.
- Fabrikken fikk leve sitt egen liv, og fikk andre kunder som gjorde oss mindre avhengig av Fosen. Slik har det vært noen år nå, og det er veldig bra for oss, sier Jørgensen.
Antall ansatte har ligget på rundt 130–140 den senere tida, hvorav 40 på fabrikken i Selva.
Det var gode år fram til 2014, da fallet i oljeprisen resulterte i to tøffe år i 2015 og 2016, hvor åtte ansatte måtte gå fra fabrikken i Selva.
- Plutselig var etterspørselen borte, båtene gikk i opplag og det ble veldig tøft. Vi gikk fra 95 millioner i omsetning i 2014, til så vidt over 30 millioner i 2016 på fabrikken.
For Elpro Group som helhet var omsetninga på 175 millioner i fjor, og årsresultatet på 4 millioner. Dette var da en oppsving fra året før, hvor det ble et årsresultat på minus 3,5 millioner kroner.
- I 2016 har vi jobbet hardt for å komme inn på nye markeder, og nå ser vi at det begynner å bære frukter og svinge oppover igjen, sier Jørgensen.
- Vi tåler en trøkk
Geir Arne Rao har vært daglig leder i Elpro Group siden 2010, da han tok over etter Hasselvoll. Han jobbet i det som het Elpro Selva under Sofus Selven fra 1993 til 1997, og kom tilbake etter studier i 2003.
- Det har vært oppturer og nedturer i min tid også, og det er jo normalt at det svinger litt. Men selskapet har stått støtt. Vi har investert tilbake i bedriften, slik at vi tåler en trøkk. Vi jobber over hele verden nå, og har flere føtter å stå på enn før. Vi er blitt flinkere til å si nei også, for det er ikke alt som er rasjonelt og lønnsomt å engasjere seg i. Vårt fokus er å bidra til å skape arbeidsplasser, sier Rao.
Han ser lyst på framtida, og det gjør også Jørgensen.
- Elpro kommer til å bestå. Vi har vært tilpasningsdyktige og har en liten administrasjon som fort kan gjøre snuoperasjoner. Det er en stor fordel. Her går det på skreddersøm og ikke på masseproduksjon, så da unngår vi konkurransen fra Kina, sier han.
- En av de sjeldne
Livsverket til Sofus Selven står med andre ord støtt, også gjennom stormer av varierende stryke. Og hos Elpro omtales Selven fortsatt som et arbeidsjern av de sjeldne.
- Han lette aldri etter syndebukker mens han var sjef her. Han sto aldri med pekefingeren, men tok på seg skylda selv om det ble gjort tabber. Han var et arbeidsjern som viet seg helt og holdent til Elpro, dag og natt. Han jobbet til Dagsrevyen begynte, kjørte hjem for å se den, og etterpå var han tilbake på jobb igjen. Han tok gjerne på seg kjeledress utenpå dressen for å hjelpe oss på et anlegg, han likte å ha kontroll, sier Jørgensen, og legger til:
- Jeg tror ikke det lages sånne personer lenger! Sofus er en av de sjeldne.
Vil ha Sofus på sokkel
Knut Grønningen, som var markedssjef i Elpro en periode på 2000-tallet, er enig:
- Han er gründertypen som ser muligheter der andre ikke gjør det. Det er vanskelig å definere slike personer. De har tro på at det går an og tro på lokalsamfunnet. Det er ikke så mange sånne, og jeg har stor respekt for det Sofus har gjort. Vi har Nekolai Dahl på sokkel, men vi burde hatt Sofus Selven også, sier Grønningen.
Akkurat det samme utspillet kommer også Jørgensen med:
- Hadde det ikke vært for Sofus Selven hadde det ikke vært behov for nye aldersboliger i Lensvik, da kunne vi bare satt et tak over Selva, så hadde vi hatt et stort aldershjem. Elpro er hjertet i systemet. Det hadde ikke vært skole, barnehage og to butikker her i ytre Agdenes uten Elpro. En mann som Sofus Selven bør jaggu meg stå på sokkel, og den anerkjennelsen bør komme mens han er i live, sier Jørgensen.
Kjapp saksgang?
Og den tredje som sier det samme, når ST er på rådhuset for en Elpro-prat, er rådmann John Ola Selbekk:
- Han hadde fortjent en statue Sofus også. Ytre Agdenes hadde ikke sett ut som det gjør i dag uten ham.
Da er det med andre ord enighet om at industrigründeren fortjener et symbol som vil bli stående for ettertida, og det er grunn til å anta at det kan gå kjapt med saksgangen. Det er jo ikke en alminnelig «høttkaill» det er snakk om.