Neste uke skal formannskapet i Skaun ta stilling til rådmannens forslag om å starte arbeidet med ny alminnelig taksering for eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok i sin budsjettbehandling for 2017 å gjennomføre en slik taksering, ettersom det nå er ti år siden sist dette ble gjort.
Les også: Bruk av ligningsverdi gir høyere skatt
Boliger har økt mer
Rådmannen viser til at kommunestyret i 2014 vedtok å bruke formuesgrunnlaget fra skatteetaten som grunnlag for beregning av eiendomsskatten. Formuesgrunnlaget er direkte knyttet til ligningsverdien, og oppjusteres årlig ettersom markedsverdien på boliger endrer seg. Det har ført til at boliger med formuesgrunnlag har opplevd en gjennomsnittlig økning i eiendomsskatten på 84 prosent siden 2014.
«For alle andre eiendommer (næring, verk og bruk, ubebygde tomter, fritidseiendommer og landbruksboliger) er takstene fra 2007 brukt. Dette har blant annet ført til at eiendomsskatten på boliger har økt mer siden 2014, enn hva tilfellet har vært med øvrige eiendommer», skriver Kiel i sitt saksfremlegg. Det er altså kun boliger som det i dag ikke oppgis ligningsverdi for, som skal takseres.
Les også: Kan doble skatten innen 2020
Blir mest sannsynlig høyere
Controller i Skaun kommune, Frode Haugskott, opplyser at det i dag er 340 landbruksboliger samt mellom ti og 20 andre boliger som skatteetaten ikke oppgir formuesgrunnlag for, og som dermed skattlegges etter 2007-takst. I rådmannens saksfremlegg oppgis formålet for takseringen «å oppjustere verdien på øvrige eiendommer mer i takt med antatt markedsverdi».
- Vi vet jo ikke, men mest sannsynlig vil takstene bli høyere enn de var i 2007, sier Haugskott.
For skatteåret 2017 har en gjennomsnittsbolig med formuesgrunnlag fått en skatt på 7600 kroner. Tilsvarende må eieren av en bolig uten formuesgrunnlag betale 3200 kroner. Haugskott tror likevel ikke endringene vil føre til noen stor økning i kommunens inntekter.
- Det er ikke snakk om voldsomme summer, det er jo ikke mange boliger det er snakk om. Det meste vi har i dag er boliger med formuesgrunnlag, sier han.
Åpner for lavere skatt
Et gap i verdsettelsen
Alternativt kan politikerne la være å gjennomføre takseringen, og i stedet øke takstene med opp til 10 prosent. Rådmann Kiel anbefaler ikke dette, ettersom kommunen har valgt å gå over til å bruke formuesgrunnlag i stedet for taksering.
«Dette har ført til et gap mellom verdsettelsen av boliger med formuesgrunnlag og andre eiendommer. For at ikke hele ordningen med eiendomsskatt skal føles urettferdig er det viktig at også andre eiendommer er gjenstand for en reell verdivurdering 10 år siden forrige taksering», skriver Kiel.
Samtidig foreslår han å gi fritak for eiendomsskatt for fritidsboliger. Av de om lag 500 fritidsboligene som kommunen i dag skriver ut eiendomsskatt for, er det kun 12 hytter som kommer over bunnfradraget på 650.000 kroner. Skatteinntektene på disse utgjør i 2017 i underkant av 10.000 kroner, og Kiel viser til at en taksering av fritidseiendommene vil være «meget ressurskrevende» både i form at tid og penger.
Opp til politikerne
Haugskott minner om at en oppjustering av takstene ikke nødvendigvis betyr at eiendomsskatten øker, ettersom politikerne justerer denne gjennom promillesats og bunnfradrag når kommunebudsjettet legges.
- Kan det være aktuelt å gå tilbake til å skattlegge alle boliger ved hjelp av egen taksering?
- Vi legger ikke opp til det, men det kan jo kommunestyret velge å gjøre. Men da snakker vi om en helt annen jobb og helt andre kostnader til taksering, sier Haugskott.