- Det er viktig å ta vare på siste rest av elvedeltaet. Det kommer generasjoner etter oss også, sier styreleder i Orkla fellesforvaltning, Arne Nielsen.
Han driver gård i Meldal der om lag en tredjedel av inntektene stammer fra utleie av lakserettigheter. Sammen med daglig leder Rune Krogdahl representerer han totalt 420 rettighetshavere langs Orkla, rom regnes som et av Norges største og viktigste laksevassdrag.
Les også: Laber interesse for folkemøte
Gradvis ødelagt
I dag er sjøørreten fredet, og Nielsen viser til hvordan elva siden krigen har blitt kraftig påvirket av gruvedrift, kraftverksutbygging, utfyllinger og oppbygninger. Nå vil de at politikerne skal tenke nytt.
- Først kom forurensning og forsuring fra gruvene på Løkken. Denne var så kraftig at nesten all laks ble utryddet i mellomkrigsårene. Forurensningsproblemet fra Løkken-gruvene er ennå langt fra under kontroll og vil sannsynligvis ikke bli det i overskuelig framtid. Fra slutten av 50-årene ble Orklas fenomenale elvedelta gradvis ødelagt av oppfylling og utbygging. Elva ble rettet ut og forbygd med store moloer på 70-tallet, sier Nielsen.
Naturlig elvedelta
Han mener det er sannsynlig at dette har gitt store negative konsekvenser for sjøørret og ål, men også for utvandrende laksesmolt og «støinger» som trenger elvas brakkvannshabitat til osmoseregulering, mattilgang og skjul. At kraftutbygging og regulering fører til mindre variasjon i vannføring, temperatur og isforhold gjør ikke situasjonen bedre, mener Nielsen. I en høringsuttalelse i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Grønøra Vest tar nå organisasjonen til orde for å rette opp skadene på elveutløpet.
- Vi mener at moloen på vestsiden av utløpet bør fjernes fra ytterst i sjøen og til der dagens utfylling slutter. Da vil elva kunne etablere et naturlig utløp og elvedelta på nytt, vannet vil kunne strømme fritt ut og inn på grunnene mot Råbygdfjøra, og det vil kunne danne seg nye sandbanker med habitater for fugl og fisk. Moloen har ingen funksjon, den ble laget for å kunne deponere masser da elveutløpet ble mudret. Dette bør fjernes, sier Krogdahl.
Les også: Satser på laksesenter tross innsigelser
I strid med EU-direktiv
De mener planene om havna på vestsiden av Orkla-utløpet må forkastes helt. Reguleringsplanen som nå er ute på høring legger til rette for utfylling til havneformål og opparbeiding av bakarealer til industri og logistikk.
- En utbygging av havna strider mot bestemmelsene i EUs vanndirektiv. En slik utbygging bryter også med beskyttelsesregimet for nasjonale lakseelver. Videre viser konsekvensutredningen for regionhavn Grønøra at en utbygging vil få store negative konsekvenser for livet i elvedeltaet, der man ikke har funnet noen avbøtende tiltak som er mulig å gjennomføre for å bedre situasjonen, sier Krogdahl.
Bør benytte muligheten
At Trondheim havn nå har lagt planene om havneutbygging i Orkanger på is, virker ikke beroligende på elveforvalterne.
- Området skal likevel reguleres til havneformål. Når det nå sies at behovet for havn er begrenset og ikke så prekært som man først trodde, og at det kan ligge 15 til 20 år fram i tid, hvorfor kan man ikke da snu på det og benytte anledningen til å reetablere elvedeltaet i stedet for å legge enda mer i rør, spør Krogdahl.
- Nok er nok
De mener at man samtidig bør rydde opp i området ytterst på fyllingen som i dag brukes til lagring av masser.
- Dette området bør planeres ut slik at man får tilbakeført området til sin naturlige tilstand. Området bør omreguleres fra industri til natur og friluftsområde, og fredes, sier Nielsen.
- Nok er nok. Nå har politikerne gjort nok galt i området. Man har tenkt for mye på arbeidsplasser og industri, og for lite på elva, naturen og fisken, legger han til.
