sitter historie i veggene her på skrivarloftet i det gamle huset på Nerøra. Hva kan de fortelle oss om hva folk i Nergata gjorde før Norges Lover ble til? Og hele veien hit, til nå – Nerøras kulturarv.
Det har jeg lest om, skrevet, sunget og spilt om i et par tiår nå.
MANG en barnehageunge eller førsteklassing er blitt «slusa» gjennom fortellingene om Litj-Johan og familien hans, og mange har vært med i Litj-Johan-koret. Ungene på kassefabrikken snekret kasser som ble merket «Tomato», men de visste ikke hva tomato var. Den gangen kunne de heldige bare lese om andre verdensdeler. Nerøra var likevel preget av påvirkning fra verden utenfor, og for de privilegerte var ikke verden så stor den gangen heller.
JEG er så privilegert at jeg får være med på å ta imot alle nye skoleelever ved Orkanger barneskole. Det er blitt noen med åra. Siste gang nå nylig. Det ble et gyllent øyeblikk da jeg møtte Adam, en av skolestarterne til høsten.
ADAM er født i Norge, men har somaliske foreldre. Han kom til skolen, glad og forventningsfull, med smil fra øre til øre. Jeg håper forventningene hans ble innfridd. I alle fall ble mine det, da han smilende kom bort til meg og fortalte at han kjente Litj-Johan godt og lurte på om jeg virkelig bor i huset hans?
«Er du mora hans?» spurte Adam. Artig tanke – at jeg har gitt et bidrag til somalisk kulturarv.
HVA er norsk kultur? Og hva er somalisk kultur? Et eller annet som preger oss, som er viktig for oss, men som stadig er i endring? Med trykk i begge ender. For vi kjenner at kultur betyr mye for oss. Det liksom er oss. Men vi kan jo ikke konservere den, så den må bare få endre seg. Komisk blir det om vi stiller oss opp mot veggen for å skyve i den andre retningen, så kulturen ikke skal forandre seg. Det er selvfølgelig både forgjeves og umulig. Dette er ikke «tua mi» som jeg kan sitte på og plukke alle bærene selv. Jeg må dele.
DU klarer ikke å skape fred i verden eller å avskaffe fattigdom, men du klarer å si «velkommen», sier Leo Ajkic.
Greit nok, det. Føles overkommelig. Jeg tror det skal holde i massevis. Velkommen Adam!
Irene Volden