- Jeg er bortskjemt i den forstand at jeg aldri har manglet noe, og aldri har behøvd å spørre om noen ting. Men jeg håper at jeg ikke er blitt en bortskjemt drittunge av den grunn, sier han.
Arvelig belastet
Men han var bortskjemt blant annet med fri adgang til gitarer han kunne ta for seg av. Pappa Stein Ove Raanes spilte i danseband og hadde reist Norge rundt på dansefester.
Også på morssida var han arvelig belastet når det gjaldt musikk.
- På et punkt måtte det gå galt. Det er ikke bare snakk om 10 000 timer med øving, det er også snakk om gener, smiler han.
En tenker
Han innrømmer at det meste har gått på skinner så langt gjennom livet. Bortsett fra at han rent sosialt følte seg som en outsider mange ganger.
- På bursdager og sånt trivdes jeg bedre ved kaffebordet sammen med de voksne, enn med å rase rundt sammen med en gjeng ville gutter, ler han.
Han var også flink til å tenke. Om universet, livet og døden og sånt.
-Jeg var blant annet kjemperedd for å dø, forteller han.
Nå er han ikke så redd for å dø lenger. Men han liker å planlegge og trygge framtida, og misliker tanken ved å måtte leve fra hånd til munn. Nettopp derfor må han ha en plan B.
Hjertebarnet
Til høsten starter han nemlig studiet innen økonomi og administrasjon ved BI. Det er plan B. Men fram til det blir det bare musikk, og han lover at det skal bli mye musikk siden også
- Hjertebarnet er musikken, og det skal jeg drive med på fritida. BI-studiet er plan B hvis jeg ikke skal greie å leve av musikken, sier Kristian, som vet at det skal mye til for å kunne leve av å være musiker.
Dessuten er det helt greit for ham å studere økonomi og administrasjon. For han er ikke bare musiker. Han er egentlig realist, og er flink til det meste. Bortsett fra fotball. Der fremstiller han seg slettes ikke som noe talent. Derfor byttet han fort ut fotballskoa med gitaren, med desto større suksess.
- Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg manglet dette koordinasjonsgenet i fotball, slår han fast.
Lite selvdisiplin
I valget mellom realfag og estetiske fag, valgte han musikklinja på Follo. Riktignok byttet han ut musikkfordypning med fysikk og biologi som han tok som privatist
- Da måtte jeg lese på egen hånd, men jeg manglet nok litt selvdisiplin. Jeg angrer når jeg ser på vitnemålet nå, men det var fryktelig artig, smiler han.
Etter Follo fikk han den del spilleoppdrag, slik at det var ganske enkelt å velge bort videre skolegang for en periode. Men det var også deilig å ha fast jobb som ungdomsleder i Orkdal kommune. Da visste han at det kom penger inn på kontoen hver måned. Og slik kunne han gjøre både store og små spillejobber i helgene uten at han nødvendigvis ble rik av det.
- Da er det også lettere å stå på for hjertebarnet, sier han og tenker over alt som må forsvares i form av musikkutstyr, forsikringer, pensjon og nedbetaling av gjeld.
Spilte med Astrid S på do
Kristian forteller om en hverdag med mye gratisspilling. Har du en gitar, så blir du fort spurt om å komme og spille for en slikk og ingenting. Musikere pleier gjerne å strekke seg langt for å vise seg fram i håp om å bli oppdaget av flere.
Selv om han er bare 20 år, så har han drevet med musikk halve livet. Først i bandet til storebror Martin, RBZ (tidligere Rock Boys). Deretter ble de Fade Out som faktisk bemerket seg musikalsk.
Han har også kompet Astrid S, og faktisk hjulpet henne i starten av karrieren.
- Vi satt på doen på musikklinja på Follo og tok opp første utkastet til Human som ble sendt inn til Idol, forteller han
- Dere satt på do?!!
- Det var så fin klang der.
Ikke for enhver pris
På denne tida spilte han også i Celines Funhouse hvor også Astrid S spilte key-board.
- Hender det at du blir misunnelig på Astrid S for den suksessen hun har?
- Astrid er et naturtalent, og jeg vet at det er mye jobbing før hun kom dit hun er. Samtidig ønsker jeg ikke å være i hennes sted. Ikke enda. Og spesielt ikke i den sjangeren. Jeg er ikke så interessert i å bli oppdaget, hvis jeg må slutte med den musikken jeg trives med.
Kristians musikk står i stil med hatten han har på hodet. Nemlig en hatt han liker å se som countryhatt. Det er også i denne sjangeren han liker å lage nye låter og gå i studio med.
Og han er en svært produktiv låtskriver. På sitt første soloprosjekt på Strandafestivalen, hadde han 12 egenkomponerte låter. Siden den gangen er antall låter tredoblet.
- Så fort jeg får en idé, så skriver jeg det ned.
Melodiene kommer fort, mens tekstene er litt tregere. Han skriver engelske tekster, da han ikke er helt dus med trøndersk i låtene. Når han skal skrive på dialekt, blir det ubevisst på nordnorsk dialekt. Forstå det den som kan.
Kvitterer med egne låter
Etter hvert som Kristian har gått solo, trives han også godt med å synge. Det blir han og gitaren. Men det er ikke mange som får høre ham synge privat.
- Jeg synger aldri hjemme. Da føler jeg meg utilpass, innrømmer han.
Selv om drømmen er å bli oppdaget og få leve av musikken, er han så jordnær at han også drømmer om å få en familie en gang i framtida.
-Jeg ønsker å få gjøre så mye musikk som jeg vil, orker og trives med, og samtidig kunne ha familie. Disse to tingene står like høyt hos meg, sier 20-åringen som 26. april mottar STs talentstipend for 2016 i Orkdal kulturhus. Og han kvitterer selvsagt med egenkomponert musikk sammen med bandet sitt.
audhild.oye@avisa-st.no
916 94 175