Femte klasse ved Orkanger barneskole presenterte denne uka et såkalt musikk-show i kinosalen, en forestilling de hadde jobbet med et halvår i forveien.
Talentfulle barn
Det gikk stort sett i rullering av sketsjer, aktuelle innslag og musikk, og undertegnede kom inn under en av de første sangene; «Stopp! ikke mobb!» av Frode Skålevik. Sangen er en stor hit, noe som ble møtt med applaus fra salen. Og elevene viste at de var en dyktig gjeng med mange talenter, og de satte et godt utgangspunkt for den neste timen.
Det var mange gode ikke-musikalske innslag, òg. Som det om at «Anne Rigmor bruker å ha orden i sysakene», slik hun hadde hatt for både mor og bestemor. Når jeg tenker på at jeg kunne ha vært i foreldregenerasjonen her (og jeg husker Anne Rigmor og at hun ordnet opp), så er det flott å se at barna fortsatt verdsetter henne, og vet hva hun kan og gjør.
De forrige generasjonene
Og når vi snakker om mor og bestemor; det var også et innslag om da en norsk poplåt kom inn på Billboard-lista for rundt 30 år siden, nemlig a-ha med «Take on Me». Noe mor (og eventuelle tidlige bestemødre) kanskje gikk rundt og sang med på på Pepita i sin tid.
Og når vi først snakker om Billboard og USA, så hadde elevene også et kledelig stikk til Donald Trump.
Populær hos publikum
En annen sang barna fremførte, var Jokke og Valentinernes «Her kommer vintern». Det var god allsang, barna traff notene godt, og låta er jo evig aktuell, samt populær hos publikum. Jeg tok meg selv i å mime og nikke med, samt trampe takten, slik jeg alltid gjør når jeg hører en god sang.
Men det var ikke bare musikk for min generasjon. De hadde også et innslag som startet med at de intervjuet «Marcus & Martinus», før de to unge skuespillerne satte i gang med låta «Elektrisk». Et tidsriktig innslag som er populært hos kidsa, og som høstet stor applaus fra salen.
Intervjuet før sangen inneholdt også en vits om at de er like, som to dråper vann, og om folk flest – og fansen – så forskjell på dem. Til det svarte gutta at «det bare var SÅ 2012».
Drømmer
Deretter fulgte et innslag om drømmer, og om hva ungdommene ville bli når de ble store. En ville bli brannmann, fordi vedkommende hadde brannbiler på trusa da vedkommende var liten, før drømmen skiftet til politi, og så til proff fotballspiller.
En annen ville bli artist, noe som førte oss videre til det neste musikkinnslaget; Trond-Viggo Torgersens framifrå «Hjalmar». En sang alle kan kjenne seg igjen i, uansett alder, og som aldri dør eller slutter å være aktuell.
Barna hadde god uttale på både språk og aksenter (for det er jo ikke bare «ren norsk» som synges i den sangen), og jeg tok meg selv i å delta i applausen salen sendte opp mot scenen.
Ellers så kunne vi høre fremføringer av både Tre små kineseres «Klassebildet», med kommentaren «Flinke kinesere fra Trondhjem», og Ingebjørg Bratlands cover av Bob Dylans «Because I Love You».
Sistnevnte var absolutt forestillingens fineste sang, tross litt trøbbel med lyden. Barna var i alle fall meget dyktige.
«ABBA bedre enn Beatles, Rolling Stones, og Led Zeppelin»
«Musikk-showet» ble avsluttet med en ABBA-potpurri, hvor kjente sanger som «Waterloo», «Money, Money, Money», og «Thank You For the Music» ble tolket av barna og spredt utover hele kommunehuset.
Det var nok et bevis på at dagens barn også liker tidligere generasjoners musikk, og ikke bare hører på det nyeste av det nye. Eventuelt med en god dose påvirkning fra lærerne.
Og helt til slutt kom rådmann i Orkdal kommune, Ingvill Kvernmo, og holdt en tale for de flinke femteklassingene.
Kort oppsummert var det god bruk av en times tid. Publikum koste seg, og det gjorde sannelig undertegnede, òg.