Orrfuglene spiller lenge, fra tidlig i mars til så sent som etter St. Hans, men spillet er mest intenst under høneuka. Det vil si, den uka når orrhønene besøker leiken.

Dette faller ofte sammen med tiden da myrullen blomstrer på stedet. På Sørlandet kommer toppen av høneuka rundt 22. til 25. april, mens lenger nord og inn i landet, kan den komme opp mot en til to uker senere.

«Orrfuglene er mest vare for bevegelser, så man bør ligge inne i et kamuflasjetelt når man skal observere fuglene», forteller Berg. «Lyder betyr ikke mye, men de kan bli skremt av lyd, også.»

Paringen finner kun sted på sentrum av leikplassen, det er der de eldste orrhanene holder til og spiller, og det er som regel også de som står for alle paringene.

– Vind og regn er nok det som setter kraftigst demper for fuglenes spill, forteller Berg, før han fortsetter at han ikke er helt sikker på hvordan tåke spiller inn, men i tåke reduserer sikten, og da vil ikke fuglene ha en like god oversikt til å kunne passe seg for eventuelle angrep fra hønsehauk, og derfor kan de bli litt mer vaktsomme enn spillelystne.

På spørsmål om hvor langt en orrhane flyr for å komme til en spillplass, er ikke Berg helt sikker, men sier at om spillplassene for orrfugler er lik de for andre storfuglleiker, så er de gjerne høyst 5 til 10 km fra hverandre, men lokale forhold vil helt klart avgjøre.

Fuglene vil helst ha litt store, åpne områder å spille på. Som en myr, et islagt vann, gressdyrket myr, eller åpne bergrabber (sistnevnte er typisk for Sørlandet, kan Berg fortelle).

Orreleikene er lette å finne, fordi man kan høre fuglespillet på flere kilometers avstand. Utpå dagen kan man gå til stedet og se etter fjær og lort, og da vet man hvor selve spillplassen ligger.

– Jeg pleier å legge meg til i telt minst én time før solnedgang om kvelden, og går ikke ut før etter at fuglene har forlatt spillplassen, godt utpå formiddagen, forteller Berg, før han avslutter med en hilsen til alle og enhver: «God påske!»