Det sier sier studentene Sarah Lagneau og Justine Tronche. De har nettopp lagt bak seg et tre måneder langt utvekslingsopphold i Evjen barnehage. Til daglig er de 2.-årsstudenter ved førskolelærerutdanningen i Toulouse i Frankrike, men gjennom Erasmus-programmet der Dronning Mauds minne og NTNU er med fikk de komme til Norge og Orkanger som del av sin praksisperiode.

Le også: Åpner den siste avdelingen

- Vi har alltid hørt at pedagogikken i Norge er veldig god for de minste barna. Jeg har også lest og fått informasjon på nett om norsk barnehagepedagogikk, og jeg ville se det med mine egne øyne, sier Justine Tronche.

I Frankrike stilles det strenge krav til matlagingen i barnehagene. - Vi serverer tre-retters måltider hver dag, hele uka, forteller Sarah Lagneau og Justine Tronche.

Uteområder av gummi

Gjennom oppholdet i Evjen barnehagen oppdaget de raskt at det var store kulturforskjeller mellom de to landene.

- Når det regner, er kaldt, eller snør, da holdes barna inne i de franske barnehagene. Her går ungene ut uansett vær. Og i mange barnehager i Frankrike er uteområdene belagt med gummi. Foreldrene er veldig redde for at ungene skal slå seg, og det er heller ingen høye kanter der barna kan falle ned. Det er en helt annen kultur her, der barna er mye mer aktive ute. I Frankrike kan foreldrene bli veldig misfornøyde hvis de skal hente barna og ungene er skitne. Her er det motsatt, sier Tronche.

Les også: Sammenslåinga er en gladnyhet

Treretters middager

I Frankrike er barnehagene nøye regulert når det gjelder lover for hygiene og ernæring, men mindre når det gjelder det pedagogiske innholdet, forteller studentene. Det er også store forskjeller når det gjelder måltidene.

- For det første er alle bord og stoler i barnestørrelser. Og i Frankrike har barnehagene egen chef, som serverer varme måltider hver dag. Da får ungene både forrett, hovedrett og dessert. Vi er veldig nøye på måltidene, men det er også mye mer styring. Foreldre kan for eksempel gi beskjed om at barnet kun skal drikke to desiliter melk den dagen. Da måles det nøye, og barnet får ikke mer selv om det gjerne vil ha, forteller Lagneau.

Kan bli bedre på måltidene

For barnehagelærer Kine B. Johnsen har det vært lærerikt å ha de to utvekslingsstudentene i barnehagen.

- Det er veldig nyttig å kunne dele erfaringer. Vi har nok lært at man kan nyte måltidene bedre. Jeg har en tendens til å tenke at måltidet er noe vi bare må bli ferdig med, slik at barna kan få sove eller gå ut. I stedet opplever vi at måltidet kan være noe man kan bruke tid på, som en veldig fin tid på dagen. I Frankrike kan de ha halvannen times til to timers matpauser. Det er noe vi kan bli bedre på, sier Johnsen.

Spørsmål fra studentene om hvorfor man gjør ting slik eller sånn har også fått de ansatte ved Evjen barnehage til å reflektere over sin egen praksis, og de har også fått gode tips fra de to utenlandske studentene.

Oppholdet til de to franske studenter har vist at det er tildels store kulturforskjeller mellom de to landene. Fra venstre ser vi Sarah Lagneau med lille Storm Sommerschild på armen, avdelingsleder Gunnhild Bang, Justine Tronche med lille Ellinor Feragen på armen og barnehagelærer Kine B. Johnsen.

Fransk dag for foreldrene

- For eksempel at man kan sette opp små speil, slik at ungene kan vaske seg selv i stedet for at vi gjør det. Det er mange små ting vi kan forbedre oss på, sier Johnsen.

Foreldrene har også satt pris på det franske innslaget.

- Vi har blant annet hatt fransk matdag der alle foreldrene kom sammen til et godt måltid. Da var det foie gras, fløtegratinerte poteter, roastbiff, gode oster, spekemat, all verdens god mat fra det franske kjøkken, og de hadde pyntet med franske flagg og farger. Og foreldrene har kommet med gaver til dem nå som de skal dra, som brunost og sjokolade, forteller Johnsen.

Retter på språket

Språkbarrierer har heller ikke skapt nevneverdige problemer for studentene.

- Jeg var litt redd for det til å begynne med, men det har vist seg ikke å være noe vanskelig. Vi har lært noen enkelte ord og setninger, og vi bruker kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Treåringer snakker mye, og er det noe jeg ikke skjønner så bare ber jeg noen om å oversette, sier Tronche.

Ungene har nemlig stor forståelse for at de to jentene ikke kan norsk, og går ikke av veien for å rette på uttalen hvis det blir feil.

- Det var lille Olav her, jeg hørte han si til Justine at «du skal ikke si det slik, men slik». De har lært masse norsk mens de har vært her, forteller Johnsen.