- Tida har gått så fort. Slik oppsummerer Lilly Nergaard sine snart 100 år.

Det er en kvikk og svært oppegående hundreåring som forteller om et langt og rikholdig liv gjennom hundre år. Hukommelsen skorter det lite på. Synet er godt, hørselen er blitt litt dårligere med åra, men replikken er fortsatt lett og ledig.

Et rikt liv

Lilly sier seg godt fornøyd med livet hun har levd i snart 100 år.

- Jeg har hatt et rikt liv. Det har vært travelt, men godt, slår hun fast flere ganger i løpet av samtalen.

Ingen ting tyder på at hun tenker på at det skal være noen ende på det heller. Lilly opplever fine og innholdsrike dager med besøk av slekt og familie.

Jordbær til kongen

Lilly, som er født Indergård, vokste opp på gården Leiringen i Lensvika. Hun var nest eldst i en søskenflokk på ni. På gården drev de med jordbær og krøtter.

- Da jeg var ni år, begynte jeg å koke og stelle hjemme. Ettersom mor likte å være med på onnearbeidet, ble det til at jeg gjorde jobben inne, forteller hun.

Da kongen var på besøk i Trondheim, sto de opp om natta for å plukke jordbær, som de fraktet inn til byen. Bare det beste var godt nok for kongen. Lensvikjordbær måtte det være.

Syskole og husmorskole

Hun forteller om en oppvekst med en travel pappa, Johan Petter Indergård, som var opptatt av politikk og andre samfunnsoppgaver. I en periode var han også ordfører i kommunen.

- Vi vokste opp i en god heim med trivsel og mye musikk. Mor sang og spilte på gitar, forteller Lilly.

Etter grunnskolen ble det framhaldsskole, syskole i Trondheim og deretter husmorskole i Nord-Trøndelag. I 1939, 22 år gammel, giftet hun seg med Sigmund Selmer Nergaard, bygutten som skulle ta over Selmergården i Ingdalen.

- Ettersom han var mye i Ingdalen om somrene, kjente jeg ham fra fester og slikt, forteller hun.

Stridende sanitet

De giftet seg i Lensvik kirke, mens bryllupsfesten varte to dager til ende hjemme på Selmergården. Hun peker på bryllupsbildet som henger på veggen i den trivelige omsorgsleiligheta hun har i Hamnahaugen i Lensvika. Hun er smekker og slank i en nydelig hvit brudekjole, mens mannen Sigmund er stram og høyreist i svart dress.

Det første året av ekteskapet ble tøft, slik det var for mange på den tida i Norge. Sigmund ble innkalt til nøytralitetsvakt i 1939. Han møtte krigen i Narvik som stridende sanitetssvakt, da tyskerne gikk i land 9. april. Der var han fram til juni 1940, mens Lilly gikk inn i rollen som husfrue på gården, bare 22 år gammel.

- Der var jeg for meg selv sammen med arbeidsfolk, budeie og ei gammel tante som bodde på gården, minnes hun.

I helgene stelte hun for svigerforeldrene som kom på besøk fra Trondheim.

- Jeg tror mor greide denne rollen godt, mener sønnen Tormod som drev gården i neste generasjon.

- Ja, det gikk naturlig, sier Lilly som hadde et godt forhold både til svigerforeldrene og folket på gården.

Men selvsagt så savnet hun mannen sin.

- Da han kom hjem fra krigen, gråt jeg i armene på mannen min, forteller hun.

Tyskere på gården

I løpet av krigsårene hendte det at tyskerne stakk innom gården. I en periode bosatte de seg på storsalen i våningshuset. Det likte Lilly dårlig, og viste med all tydelighet at hun ikke ville ha noe med de tyske soldatene å gjøre.

De benyttet også ei hytte i marka som hørte til gården.

- De opplevde vel at vi, som mange andre, saboterte å hjelpe dem, sier hun.

Hun forteller om tyske husundersøkelser der tyskerne kom for å se om folket på gården hadde noen hemmeligheter som var i strid med den tyske militærmakta. Lilly utviste sindig kvinnelist for å skjule at de oppbevarte gjenstander som tilhørte en jødisk familie, på gården. De hadde også andre krigsgjenstander.

Matkjerring

På gården hadde hun og Sigmund rundt 15 mjølkekyr, 40–50 griser, fem-seks hester på stallen, 40–50 sauer og høner.

- Det handlet om å være selvforsynt med mat, forteller hun.

I tillegg til å stelle med hus, hjem og barn, hadde hun både grønnsakhage og en fin prydhage. Hun var flink med blomster både ute og inne, og hadde en gang landets største julekaktus som målte 4,70 meter i omkrets.

Hun var ellers viden kjent for kokinga og kakene sine, og for sine egenskaper som vertinne.

- Jeg har vært ei skikkelig matkjerring. Det var i alle fall 14 sorter på bordet til jul. Men jeg vil ikke ha noe skryt altså, bare så du vet det, slår hun fast.

VGs landsting

Fire barn ble det på sjølfolket på Selmergården. Ragna Elisabeth ble født i 1942, Tormod i 1945, Liv i 1946 og minstegutten Geir Johan i 1952.

- Da Geir nettopp var kommet til verden, og jeg viste ham fram for svigerfar, husker jeg han sa at «du får til alt du, Lilly», sier hun beveget.

Hun forteller også at hun ble plukket ut til å delta i VGs landsting der avisa samlet folk fra hele landet for å delta på samlinger. Det var en ære og en opplevelse, men også lærerikt for Lilly fra Ingdalen.

- Da var jeg sammen med mange dyktige og interessante folk, sier hun.

Takknemlig

Etter at ungene flyttet ut, fikk Lilly og Sigmund reist litt rundt i verden.

- Vi reiste med buss gjennom Europa med ordfører Johan Stølan i Hemne som reiseleder. Han var helt fenomenal, forteller hun.

23. mai fyller Lilly Nergaard 100 år. Hun har all grunn til å se fram til dagen. Hun og Sigmund etterlater seg en stor familie. Fire barn er blitt til ni barnebarn og 13 oldebarn. Det er en stor glede å ha så mange barn i flere ledd.

Hun gleder seg til dagen, og er takknemlig over å få bli så gammel. 100 år er det ikke alle forunt å bli.

- Men jeg lengter etter Sigmund også, sier hun stille.