Innbyggerne i ytre Agdenes ønsker fortsatt skole for 1. til 7. klasse, samt ny barnehage. Skolen er både læringsarena, samlingsplass og selve livsnerven i bygda.

- Jeg hadde ikke flyttet hit om det ikke var skole og barnehage her. Jeg flyttet fra Trondheim for at ungene mine skal få ha den samme trygge oppveksten som jeg har hatt i Agdenes, sier Sigrid Elise Johansen, som har unger på ett og tre år.

Sammen med firebarnsmor Bitte Ovesen Selnes og gravide Line Åsmul deltok hun på et folkemøtet om skolestruktur, som ble arrangert ved Lysheim skole torsdag.

Dårlig barnehage

Det var bra oppmøte og mange tydelig meninger om skolestrukturen. Innbyggerne var tydelige på at det er Mølnbukt barnehage som er dårlig (brakkerigg fra 1997, som er blitt permanent), og at ingen ønsker noe annet enn å beholde en full barneskole i bygda.

- Det er barnehagen som er dårlig. Ungene stortrives der, men det er trangt om plassen. Det er også problematisk å få opp temperaturen der på vinteren, sier Johansen.

Innbyggerne frykter målet med strukturdebatten er å flytte klassetrinn over til Lensvik, for dermed å frigjøre areal i Lysheim skole til barnehagen.

- Det er viktig å beholde 1. til 7. trinn her, og samtidig sette opp ny barnehage. Det er livsnerven i bygda. Skolen er også fritid, kurs, aktivitet og den opprettholder trivsel i en ytterkant som vi er, sa Bjørn Valset.

Næringslivshensyn

Eva Sæther, kommunesjef for oppvekst og kultur, ledet møtet. Sammen med seg hadde hun Einar Holand fra Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), som er satt på oppgaven med å utrede skolestrukturen og komme med en rapport innen 12. juni. Saken skal opp i kommunestyret 21. juni.

- Det er lagt ned 700 skoler her i landet siden 2010, så dere er ikke alene om å diskutere skolestruktur, sa Holand.

Alf Lystad, innbygger og kommunestyremedlem, tok til orde for at utfylling av industriområdet i Selva er avhengig av øvrig infrastruktur.

- Vi kan ikke legge til rette for næringsutvikling og samtidig bygge ned alt rundt. Vi får ikke arbeidskraft hit hvis det ikke er skole og barnehage her. Og om jeg jobber med et skolenært boligfelt, blir det feil å reklamere med skole? Vi har et generasjonsskifte i næringslivet her ute, og da må det være attraktivt å bosette seg her. Lysheim skole er det ikke noe galt med, problemet er barnehagen, sa Lystad.

«Truet» med privatskole

Kristian Fremstad, som sitter i kommunestyret for Sp, var tydelig på at det er helt uaktuelt for familien hans å sende ungene til Lensvik på skole. Han mener kommunen, om man sparer penger på å legge ned én skole, likevel vil tape penger i den andre enden: Ved at folk flytter ut og at tilflytting ikke blir interessant.

- En eventuell nedleggelse vil gi grunnlag for en privat skole her fra 1. til 10. trinn, og jeg er villig til å gå i bresjen for en slik løsning. Det vil bli en katastrofe for den offentlige skolen, sa Fremstad.

Arild Røland, kommunestyremedlem for Tverrpolitisk liste, tok til orde for at det er strategisk smart å ta strukturdebatten nå før Orkland kommunen ser dagens lys i 2020.

- Agdenes har god økonomi, og nå har vi selvråderett i 2,5 år til. Vi må ta dette nå mens vi styrer selv, så vi kan gå inn i storkommunen med en tydelig rapport som jeg vil anta taler til vår fordel. Vi kan ikke la nykommunen ta avgjørelsen, for hvilket forhold har Orkland til Lysheim skole? sa Røland.

Bekymret for sikkerhet

Det ble problematisert rundt veistandarden til Lensvik, og sikkerheten til ungene. Noen tok til orde for at det vil være mer naturlig å sende ungene til Ørland i et tenkt tilfelle hvor Lysheim legges ned.

- Kommunestyret bestemmer til syvende og sist, og da trenger det ikke å bety noe hvordan rapporten utformes. Vi har sett det før; manglende politisk vilje til å satse på ting her ute, var hjertesukket til Bjørn Valset.

- Skolen er hjertet i bygda. Dør skolen, dør også resten av bygda, konkluderte Fremstad.