Det er så mye snakk om reformer av alle slag. Nå er det de eldre som er i skuddet. Eldrereformen, eldrebølgen, det er som en tsunami som truer. Nei, gamle folk er bare til prakk, det er lite bruk for dem.
Men med det nye som planlegges, skal en få hjelp mens en er hjemme! Finnes det folk som rykker ut og kommer heim til en da? Da mener jeg ikke et lynbesøk morgen og kveld, med skifte av bleie og utdeling av pellara, men noen som er der, tar deg med ut på tur, prater med deg og drikker kaffe o.l..
Jeg frykter at det kan bli tungt psykisk å sitte alene i timevis for mange.
Det mente jeg de nesten 20 årene jeg jobba på sykehjemmet (renhold + kjøkken), og samme mening har jeg i dag. Det er sykehjemsplasser vi trenger, og nok betjening til å ta seg av beboerne, f.eks. aktivitører o.fl.
Da rådmannen la fram de nye planene på Kong Øystein i fjor vår, fikk vi se hvordan politikerne ser dette for seg. Jeg spurte ham om hvor de skulle gjøre av de gamle mens riving og nybygging foregår. Skal de bygge Noahs ark og sende dem til havs?
Jeg fikk ikke noe ordentlig svar på det. Det har vært forskjellige reformer før også som er blitt tredd nedover hodene på forskjellige grupper. Etter noen år vises det at det ikke var så genialt. Rust opp det som er, og ikke utsett beboerne for psykisk terror!
Dagrun Tofte Landrø