Årets jordbruksoppgjør gikk på en smell den 16. mai. Etter å ha feiret nasjonaldagen behørig med norske flagg og ikledd norske bunader, var norske bønder tilbake i arbeidsklærne den 18. mai. Nå er det ikke lenger hurrarop, men kampen om arbeidet med jorda og norskprodusert mat. Og ikke minst kampen om å få betalt for arbeidet på lik linje med andre arbeidstakere.
Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står sammen om bruddet med staten som de mente hadde kommet med et skammelig tilbud. Det som opprører bøndene spesielt, er at regjeringa gjennom tilbudet til bøndene, bryter med Stortingets målsetting om redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Statens tilbud på 410 millioner kroner, innebærer en lønnsvekst på 2,25 prosent som betyr 8100 kroner per bondeårsverk. Dette opplever de som et klart brudd med Stortingets intensjon, da andre grupper i samfunnet kan forvente en lønnsvekst på vel 3 % som tilsvarer 16.700 kroner i lønnsvekst. Kravet fra bondeorganisasjonene er på vel 1,4 milliarder, og utgjør vel 30 000 kroner i lønnsvekst per årsverk. Selv om staten økte tilbudet til 550 millioner kroner, var det likevel ikke til å leve med for bøndene.
Nå stiller bøndene sin lit til Stortinget, og til at de holder fast ved målsettinga med norsk landbrukspolitikk, som er å øke norsk matproduksjon, samt redusere inntektsgapet mellom dem som jobber i landbruket og andre yrkesgrupper. Skal vi ha norsk matproduksjon og levende bygder i framtida, må inntektene i landbruket være til å leve av. For 100 år siden jobbet nesten 20 % av landets yrkesaktive i landbruket. I dag er rundt 2 % av landets yrkesaktive i landbruket. Antall gårdsbruk er sterkt redusert, og mange norske bygder sterkt avfolket.
Trenden fra Mellom-Europa med å gå på marked og handle direkte fra bonden, er også kommet til Norge. Nå som norske bønder opplever å bli svikta av regjeringa når det gjelder gode levekår for bonden, kan de stille sin lit til folket som signaliserer at de ønsker kortreist, norsk mat. Folkets talerør er Stortinget som har siste ordet i jordbruksoppgjøret. Nå står det igjen å se om de mente alvor med jordbruksmeldinga.