Løkken Verk/Vestby

Inger Eide Nordseth

Han mener at den hardt arbeidende «Løkken-kulturen» ga ham det nødvendige grunnlaget.

Kjekling og konkurranse

Allerede som barn var han konkurranseorientert. Han vokste opp på Løkken Verk i Meldal. Utenfor noe de kalte direktørboligen i bygda, lagde han og broren konkurranse ut av alt. Søsteren kom senere, men ble ifølge Løfshus «femte hjul på vogna».

- Vi gikk 800-meter til vi ble svimle fra 50 til 100 runder. Det var trening, «kjekling», som vi sier der, og konkurranse.

Han satset på å bli profesjonell langrennsutøver, men i en alder av 25 år innså han at han ikke kunne bli verdensmester.

Senere har han studert i til sammen åtte år ved ulike universiteter, og tok trenerrettet utdanning som elitecoach på Olympiatoppen i 2013.

I 2006 ble han ansatt som landslagstrener i Norges Skiforbund, og siden 2011 har han vært landslagssjef. Der har han fått prøvd seg. Han fått «kjeklet» både med presse og utøvere. Indirekte er han blitt «verdensmester», men har også fått alvorlige trusler i brevs form.

Mange reisedøgn

Han er lett i stegene, brun i ansiktet etter timer ute, og er blid som en sol. Smilet som pressen kritisere han for, og som har gitt ham stempelet arrogant.

Han åpner døren i boligen de kjøpte i Vestby høsten 2008. Huset hørte til gården der kona Anja Skaug vokste opp.

- Jeg har fyrt i ovnen da vi har vært borte i helgen. Det er et kaldt hus, du sitter forresten ved den kaldeste plassen i huset, ler han. Kjøkkenet er likevel et vanlig møtested for trøndere. Gården i Galbygda ligger i nærheten av et gammelt høvdingsete og Jegstad gård. Barna Oscar (6) og Hedda (3 1/2) går i Skaug idrettsbarnehage som nærmeste nabo.

Vidar Løfshus står oppreist etter måneder med konflikter og holder stødig kurs mot OL i Sotchi i 2019.

- Jeg rekker ikke så mye sosialt liv her i Vestby, men vi har et veldig trivelig og godt samhold her i Galbybygda som jeg setter veldig pris på. Når jeg er hjemme, trener jeg rulleski og løper i området eller holder på med småbruket, men jeg tror nok at naboene synes jeg er veldig mye borte.

Han har 100+ reisedøgn i året, og to ganger i uka, så sant han ikke er ute og reiser, er han på kontorene til Skiforbundet på Ullevål.

- Jeg er på kontoret i Oslo minst mulig, ler han.

Nasjonalidretten

- Jeg er blitt svært selektiv med å snakke med presse, de vrir og vrenger på alt jeg sier, sier han.

Etter at to av utøverne ble dømt for brudd på dopingreglene, og landslaget har vært gransket for medisinbruk og astmabehandling, har det vært nok å svare på for Løfshus. Johaugsaken har vært den tøffeste noensinne for norsk langrenn.

I tillegg har det toppet seg med uttak, eller skal vi si ikke uttak av utøvere.

- Hva er drivkraften bak en slik jobb? Du får heder og ære når dere vinner, men du får kjeft av hele Norge ved dårlige resultat.

- Det er motiverende å jobbe med nasjonalidretten ski, idretten som betyr mye i Norge, og få bidra til at utøverne kan ta gull. At det er mange meninger, må jeg leve med, jeg motiveres av motgang, sier Løfshus. Han minnes en episode i Sotsji.

- Jeg husker de dagene vi slet som verst med skiene, vi klarte å snu det og gjorde vårt beste OL noensinne. Vi er en dynamisk organisasjon som bretter opp ermene sammen, og vi ser at hardt arbeid hjelper.

- Du må ta upopulære avgjørelser?

- Ja, du må være robust og ikke ha beslutningsvegring, men ingen beslutninger er tilfeldige, og alle beslutninger tas i samarbeid med trenerne og støtteapparatet. Jeg stoler på medarbeiderne mine. Vi er selvsagt ikke ufeilbarlige, og det er vanskelig å se at utøvere blir skuffet.

Petter Northug anbefalte ham å gå av da han ble utelatt fra verdenscuplaget for å komme i form til VM i Lahti.

Han sier han må leve med surmaget kritikk, men at drapstruslene etter at han vraket Petter Northug, var tøffe å svelge.

- Jeg får mye både gjennom sosiale medier og mail. Det er flere e-poster jeg ser på som injurierende. Dette brevet gikk langt utenfor god folkeskikk. Heldigvis sendte vedkommende en unnskyldning før jeg skulle gå til politianmeldelse.

Medaljens bakside

Det er vanskelig å snakke med Løfshus uten å komme inn på dopingsaken med Therese Johaug.

- Det ble selvsagt et vanvittig trykk. Jeg synes hun har klart å reise seg på en god måte.

For første gang under samtalen hever han stemmen;

- Idrettsutøvere har ikke noe rettsvern, normale rettsprinsipper gjelder ikke for dem. Bevisbyrden ligger hos utøveren i motsetning til sivilrett. De må selv bevise sin uskyld. Hun får yrkesnekt og står i gapestokken i over ett år, selv om det er bevist at dette ikke var gjort i prestasjonsfremmende hensikt for å lege et munnsår. Det strider mot all fornuft, sier Løfshus.

- Skjønner du at slike hendelser også kan så tvil hos folk?

- Ja, sakene har vært komplekse og ikke like enkle å forstå. Det er mye snakk om gråsone, noe som er medaljens bakside i toppidrett. Koblingen mot doping, den største synden i idretten, blir naglet til oss, og mange endrer oppfatningen til våre beste utøvere og støtteapparatet rundt dem.

Macen brukes til kontorarbeid. En sjelden gang kan han ta den frem hjemme på kjøkkenet. Kanskje er det her rykket opp monsterbakken planlegges?

«Primadonnaledelse»

Torbjørn Skogstad er langrennskomiteens leder i Norges Skiforbund.

- Han sier at du går i krigen for norsk langrenn. At du har et sterkt verdigrunnlag, brutalt ærlig og med en utrolig arbeidskapasitet. Har oppveksten på Løkken gitt deg noen av de egenskapene, tror du?

- Ja, der måtte vi brette opp ermene og ta i et tak. Jeg kommer fra en praktisk familie, og vi lærte å bli hardtarbeidende. Vi fikk klare og tydelige beskjeder, det var ingen «roskultur». Malte du en vegg, fikk du ikke skryt for å være ferdig, det var det bare å fortsette med neste. Med gruvesamfunnet kom «Løkken-kulturen». Den bar preg av at folk var hardtarbeidende, det var ikke rom for unnasluntring. Vi lærte å være lojale.

- Ja, for du har fått merkelappen lojal?

- Ja, det er viktig å være lojal mot kollegiet sitt, samt være en sterk leder. Vi har et begrep som heter «primadonna-ledelse». Det er hvordan vi håndterer en utøver med primadonnanykker. Når du har 35 eliteløpere er det viktig å ha tydelig lederskap og tørre å si fra.

Ut 2019

- Hva gjør en landslagssjef på sommeren når alle utøverne trener som aldri før?

- Da reiser jeg rundt på samlinger og viser ansikt og planlegger mot OL med Olympiatoppen. Løperne har ferie i april, da går de bare to skirenn for uka.

Han har kontrakt for landslaget ut 2019.

- Hva blir fokuset framover?

- Vi er blitt preget av det siste året, men vi jobber ufortrødent videre. Omdømmet vårt har fått et skudd for baugen, så nå har vi ikke råd til flere slike blemmer. Vi går gjennom rutiner, internkontroll og går gjennom verdiene våre. Vi vil sikre at utøverne våre har en sikker og trygg arbeidsplass.

Mer med barna

- Hva gjør du etter 2019?

- Det er ikke fordi jeg ikke er fortsatt motivert at jeg ikke skal fortsette. Det handler om å ta vare på familien. Jeg ønsker å bruke mer tid på barna mine, og blant annet lære dem å bli glad i vinteraktiviteter. Noen langrennsutøvere blir de nok ikke når de vokser opp i Vestby, men jeg vil de skal bli glade i vinteren og oppleve glede ved den. Da kan jeg ikke være så mye borte på den beste tiden av året, sier Vidar Løfshus.

inger.eide@hotmail.com

Vidar Løfshus står oppreist etter måneder med konflikter og holder stødig kurs mot OL i Sotchi i 2019. Foto: Inger Eide Nordseth
Macen brukes til kontorarbeid. En sjelden gang kan han ta den frem hjemme på kjøkkenet. Kanskje er det her rykket opp monsterbakken planlegges? Foto: Inger Eide Nordseth