Det er dommen som leder for Eggkleiva mannskor, Kåre Rønningen og kunstnerisk leder Stein Nilsen feller over planene for den nye ungdomsskolen i Børsa. Nå frykter de to korveteranene at de blir stående uten et egnet konsertlokale når samfunnshuset rives.
- Selv om en tredjedel av idrettshallen planlegges med et amfi, så er det fortsatt en idrettshall. Blackboxen inne i skolebygget vil ikke få flere sitteplasser enn samfunnshuset har i dag, og scenen blir for liten, sier Rønningen.
Les mer: Bekymret for akustikken
Les også: Starter skoledebatten
Fyller ikke kriteriene
Han kaller løsningen kommunen har kommet fram til, med idrettshall og blackbox i kombinasjon med aula, for en mellomting som ikke fyller kriteriene for en konsertarena for akustisk musikk.
- Aulaen vil sikkert være stor nok for en del arrangementer, men det blir for lite for et mannskor med et stort orkester, sier Rønningen.
Han får støtte av kunstnerisk leder Stein Nilsen. Han viser til korets førjulsshow, som ikke fungerte i Skaunhallen da de prøvde å flytte det dit.
- Det lokalet ble for stort, sier Nilsen.
Bekymret for akustikken
De tradisjonsrike førjulsshowene trekker rundt 300 og 350 publikummere, ifølge mannskoret.
- Slik blackboxen og aulaen i nybygget er utformet blir dette en konstruksjon som ikke er egnet for oss, sier Nilsen.
Den planlagte aulaen midt i skolebygget skal kunne ta opp til 220 publikummere. Da kommunen nylig avholdt folkemøte om byggeprosjektet, stilte sangere fra vokalgruppa Viggja voices spørsmål ved akustikken i salen, som de frykter vil være tilpasset forsterket musikk og dermed for «tørr» for ren akustisk musikk.
- Det vanlige er at man lager slike blackboxer, som er planlagt her, med en veldig lyddempet akustikk. Da vil det ikke være mulig for oss å ha konsert der, sa Audun Støren i Viggja Voices.
Trenger en konsertarena
I Eggkleiva mannskor frykter Kåre Rønningen at befolkningen i Skaun vil miste et viktig kulturtilbud når samfunnshuset forsvinner. Å benytte konsertlokaler i nabokommunene er ikke en god løsning, mener han.
- Vi kan selvfølgelig legge konsertene våre til Orkdal eller Trondheim, men 70-80 prosent av vårt publikum består av skauninger. Vårt engasjement er for kulturtilbudet for de som bor i Skaun. Om det havner i Børsa eller Buvika er ikke så nøye, men vi trenger en konsertarena, ikke en tredje håndballhall med en kvasiløsning for kultur i tillegg, sier Rønningen.
Må komme med innspill
Politikerne i Skaun har gjentatte ganger pekt på skolebyggingen som en kultursatsning i Skaun. Ordfører Jon P. Husby sier de vil prøve å få på plass et lokale som ivaretar de flestes behov.
- Nå er vi i innspillsfasen, og da er det viktig at mannskoret spiller inn sine synspunkter. Det kan godt hende at vi kunne hatt bruk for et kulturhus, men det er vanskelig å bygge et rent kulturhus i tillegg til skole og den flerbruken som skal være på skoleområdet. I hvertfall på kort sikt. Nå skal vi prøve å løse funksjonene gjennom dette bygget, sier Husby.
Vil prøve å utvide
Rådgiver Sigve Laugsand i Skaun kommune sier de nå ser på muligheten for å utvide den planlagte kultursalen inne i skolebygget.
- Vi vurderer å utvide den både på kapasitet og kvalitet. Vi ønsker å legge mer vekt på det kulturelle, men hvor vi ender er fortsatt for tidlig å si, sier Laugsand.
Det er først og fremst bredden på salen man nå ser på muligheten for å utvide. I vinnerutkastet fra Vegdekke er salen kun 10 meter bred. Ifølge Laugsand ser man også på om man skal utvide dimensjonene for hele skolebygget for å kunne gjøre kunne gjøre salen bredere.
- Nå er vi inne i en fase der vi vurderer arealene til alle funksjonene i skolebygget, det vil si hele planløsningen. Vi hiver ikke om på alt, det er tross alt et vinnerutkast. Men det å å utvide kultursalen og en del andre funksjoner er noe vi prioriterer, sier Laugsand.
Ikke trappeamfi
Så langt er målet å kunne ha rom til 220 publikummere, og Laugsand kan ikke love at en utvidelse vil gi plass til flere enn dette. Samtidig har prosjektgruppen slått fast at sitteplassene skal være stofftrukne seter og ikke trappeamfi. Også akustikken er under lupen, uten at Laugsand vil gå nærmere inn på hvilke tiltak de ser på.
- Vi har vært på befaring i flere slike kultursaler, men hvor langt vi går kan jeg ikke si. Det er også slik at de lærde strides når det gjelder akustikk, sier Laugsand.
Idrett i hallen
Samtidig flyttes «kulturfokuset» mer bort fra idrettshallen.
- Det heter fortsatt idretts- og kulturhall, og det skal legges vekt på akustikken slik at det ikke høres ut som om man er inne i en lagerbygning. Men vi mener så langt at det er mer hensiktsmessig å satse på kulturaktiviteter i aulaen enn å ha et teleskopamfi i en idrettshall. Da er det kanskje bedre å legge pengene i å heve kvaliteten i kultursalen, sier Laugsand.
Sammen med prosjektgruppa har ikke Laugsand mye tid å på seg til å bestemme seg for hvilke endringer som skal gjøres. 12. juni har de siste møte med referansegruppen for prosjektet, og 22. juni skal kommunestyret ta stilling til endringene.
- Alt dette er ting vi vurderer. Så skal vi gå til politikerne og be om deres syn, og til syvende og sist er det de som gjør avgjør, sier Laugsand.
- Må prioritere hva salen skal brukes til
Brukerne av kulturarealene burde vært hørt helt i starten av planleggingen, sier akustiker Marius Stav.
Stav er utdannet i musikkteknologi, jobber som akustiker i konsulentselskapet Cowi og har nær familiær tilknytning til vokalgruppa Viggja Voices. Han sier det kan være vanskelig å tilfredsstille krav fra ulike typer ensembler i ett og samme rom.
- Derfor er det viktig at man tar brukerne av rommene med i planleggingen på så tidlig tidspunkt som mulig, slik at man kan få med de ulike kravene og behovene i rom- og funksjonsprogrammet, sier Stav.
For en idrettshall må utbygger bestemme seg for hva som skal være hovedbruksområdet.
- Det handler om å sette de riktige kravene til romakustikken. Det som er typisk er at man bygger en idrettshall som et flerbrukslokale. Da må man være klar over at man ikke kan tilfredsstille alle brukerinteressene. Tilpasser man akustikken i idrettshallen til å passe for et mannskor uten forsterkning av lyden, så kan det gi konflikter med undervisning, f.eks i en gymtime, ved at man får dårlig taletydelighet.
Høyt og rotete lydbilde
Det samme kan skje hvis man tilpasser aulaen og blackboxen til for eksempel et vokalensemble som Viggja voices.
- Da vil man gjerne ha mer respons fra rommet, med lengre etterklang. For et rockeband vil det gi et for høyt og rotete lydbilde, sier Stav.
For å regulere akustikken i et rom bruker man såkalte lydabsorbenter. Det kan være byggeplater i porøse materialer eller tepper og forheng. Det finnes også løsninger for å variere akustikken.
- Den enkleste løsningen er typiske teppetrekk langs en vegg. Men de må være lett tilgjengelig i bruk, ellers blir det erfaringsmessig aldri benyttet, sier Stav.
