Ane Marit Willmann har spesialisert seg på å utnytte dette mangfoldet gjennom firmaet sitt Vill Mat.

- Det er nok ukjent for mange at det finnes så mange spiselige ville vekster. Vi kan lage barkebrød, røtter kan males til mel og blomsterknopper og blomsterfrukt kan syltes. Løvetann, ryllik, fiol, geitrams, mjødurt – det finnes mange godsaker rundt oss, sier Willmann.

Lørdag var hun innleid av Skaun bygdekvinnelag til å holde kurs i vill mat, og hadde 15 kursdeltakere med seg både på teori, innsanking i skogen og matlaging i skolekjøkkenet på Skaun ungdomsskole.

- Jeg synes det er artig og givende å holde kurs. Jeg ønsker å formidle hvor viktig mat er, hvor viktig det er hva vi putter i oss. Hvis folk ikke vet hva som finnes utenfor døra, så tar de ikke vare på det. De vil by seg om vekstene på en annen måte, når de får vite om mangfoldet og artene, sier hun.

Leverer til restauranter

Willmann er opprinnelig fra Viggja, og har akkurat flyttet hjem til Skaun etter å ha bodd flere steder i inn- og utland de siste årene. For tida holder hun til i Eggkleiva, og har drevet firmaet Vill Mat siden 2014.

- Jeg sanker ville vekster, norske urter og andre ting, som jeg leverer til restauranter og serveringssteder. Jeg har en del kunder fra der jeg bodde tidligere, og driver og bygger meg opp i Trondheim etter at jeg flyttet hit. Jeg har avtaler og dialog med flere allerede, sier Willmann.

I tillegg er det kursing hun brenner for, samt å formidle matinspirasjon gjennom Facebook-sida si "Vill mat – sanking av ville vekster".

- Hvordan oppsto interessen for å bruke naturen på denne måten?

- Jeg har alltid vært ute i naturen og vært friluftsmenneske, selv om jeg har bodd urbant til tider. Jeg har alltid brukt mat fra naturen, mest ordinære ting i starten. Men det har ballet på seg med et større utvalg. Jeg er oppvokst på gård og var mye ute da jeg var lita, med løvetann, surgress og ryllik som barndomsminner. Jeg har fått tilbake interessen for ville vekster mer og mer, sier hun.

Løvetann i mange retter

På kurset sist helg var deltakerne delt inn i grupper, som fikk hver sin oppskrift. Sammen sanket de det de trengte til rettene i Ulvdalen i Børsa. Man skal nemlig ikke så langt til skogs før det dukker opp spiselige ting av alle slag.

Alle bruksområdene til løvetanna, kan være et eksempel på mangfoldet. Hør bare hva Willmann sier om den gule blomsten vi alle har et elsk-hat-forhold til:

- Rota kan tørkes og males til mel. I fjor lagde jeg eplekake og det, iblandet vanlig mel, og det ga en spennende smak. Rota kan også brukes til kaffeerstatning når den tørkes og ristes, noe som ble brukt under krigen. Stengelen kan brukes til spaghetti, de harde knoppene kan stekes som snacks eller til å brukes i supper eller omeletter. Blomsten kan man lage løvetannsirup av, som er god blant annet til ost. Man kan også steke blomstene etter å ha duppet dem i pannekakerøre. Det gjorde vi på kurset, og mange ble overrasket over smaken. Bladene til løvetanna er dessuten gode til å steke med smør i panna og bruke som tilbehør.

Når Willmann umiddelbart kan ramse opp så mange bruksområder for én blomst, sier det seg selv at det er et ubegrenset spiskammer der ute i naturen, med 250 vekster som kan utnyttes på ulike måter. Kursdeltakerne fikk lære en del om dette. De fikk høre at fiol er spiselig, at granskudd er godt i brøddeig og at karve kan brukes til fiskeretter, for å gi en smakebit.

Tar steget sammen

Kurset trakk deltakere fra et stort omland, blant annet fra Røros og Møre. Bare to deltakere var lokale, og representerte Skaun bygdekvinnelag som arrangør. Det var Eli Solstad og Kjellrun Rygh Grefstad.

- Jeg var klar over at det er mye spiselig i naturen, men man må komme på å bruke det også, da, sier Grefstad.

- Det er noen smaker jeg kjenner igjen fra barndommen, ja. Vi bruke sikker en del av det da jeg var unge, sier Solstad, mens følget beveger seg gjennom skogen og får informasjon fra Willmann og smaksprøver fra naturen selv.

Willmann mener det er lurt at kurset starter med en teoridel, har felles innhøsting og deretter matlaging.

- Jeg tror det er vanskelig å starte på egen hånd hvis man skal ut og plukke, derfor har jeg teorien og praksisen i ett. Mange av de eldre jeg snakker med er oppvokst med at alt i naturen er giftig. Mulig det var noe foreldrene sa for å gardere seg. På kurset tar vi steget sammen, går ut og henter inn og smaker etterpå, sier Willmann.

Stort øyeblikk med almefrø

På menyen sto torsk med krydder fra naturen, smoothie av blant annet skvallerkål, brenneslepesto og grønnsakpinner med grobladdipp.

- Hva er din favoritt blant ville vekster? spør vi kursholderen.

- Jeg synes brennesle og løvetann kan brukes til mye, sammen med geitramsen. Jeg har også nettopp smakt almefrø, og det var et stort øyeblikk – det var nydelig. Men det er ikke så mye alm her. Jeg har ulike favoritter etter sesong, også innenfor sopp når den tid kommer, sier Willmann.

Hun har en bachelor i kommunikasjon med foto og film, og videre utdanning innenfor forskning og film. Utdanninga har kommet godt med når hun har bygd opp firma på egen hånd.

- Jeg har dette behovet for å være nær naturen og årstidene, ikke sitte på et kontor. I tillegg har jeg interessen for mat, som griper inn i både vår fysiske helse, mentale helse, dyrevelferd og miljø. Det er viktig hvordan vi tenker om mat, sier hun.

Fjæresauløk på menyen

Hun bruker mye mat fra naturen selv.

- I går var det fjæresauløk som sto på menyen hos meg, en urt fra strandsonen som jeg steker i valnøttolje med ristede cashewnøtter og glassnudler.

- Du har en ganske annerledes hverdagsmeny enn de fleste?

- Ja, men det blir flere og flere av oss som knasker på løvetenner og greier. Nå har jeg tørket almebark som jeg skal lage brød av, for det er kjent for å være det beske barkemelet, sier hun entusiastisk.

Fordelene ved å bringe ville vekster inn i kostholdet, snakker hun gjerne også entusiastisk om:

- Ville vekster er ikke blitt dyrket med tanke på store volum og smaker som flest mulig liker. Dermed har de mindre vann i seg, og mer næringsstoffer. De er næringsrike og har mye antioksidanter. Fjellmarikåpe har faktisk mer antioksidanter enn blåbær og nyper, og det samme har mjødurt. I tang er det 14 ganger mer kalsium enn i melk, sier hun

Spiser tang

- Hva bruker du tang til?

- Grisetanga kan kappes opp i passende biter, kokes i 20 minutter og vannet kan brukes som buljong til en god fiskesuppe. Kokt tang kan brukes som grønnsaker, det er godt og må prøves. Jeg anbefaler også blæretangchips, tørket i ovnen, som kan strøs over fisk, sier Willmann, som gjerne skulle sett at flere oppdager gledene ved kortreist, naturlig og helt alminnelig mat fra skogene våre.

- Jeg synes det gir så mange positive bonuser i tillegg til at maten er god og sunn. Man kommer ut i naturen og er aktiv, og får kunnskap som er verdt å føre videre til nye generasjoner. Vi stresser for mye, har for høyt tempo og får livsstilssykdommer som følge av både kosthold og livsstil. Å gå ut i naturen representerer det stikk motsatte av alt dette.