- Du må snakke med Arnt Strand. Han gjør mye mer enn å lage spekemat.

Denne uttalelsen, som kom fra en som kjenner Strand godt, skulle vise seg å stemme. På gården som ligger like sør for ved riksveg 3 på Innset, holder de til – Arnt og Astrid.

Hognamat er blitt et begrep hos folk som er glad i spekemat inspirert av barsk norsk villmark og produsert med kompromissløs sans for kvalitet. I produksjonsanlegget på Berkåk tryller de fram velsmakende produkter fra lam, rein, hjort, elg og moskus, som krydret med rips, einerbær og andre buskvekster gir en unik smaksopplevelse.

I butikkjedene

- Tidligere var vi svært aktive og deltok på messer og festivaler. Nå begrenser det seg til det årlige julemarkedet i Trondheim. Salg og distribusjon av våre produkter skjer nå i all hovedsak via Rørosmat til de store butikkjedene, sier Arnt.

Han medgir at de har prøvd det meste innen matkonseptet, alt fra å produsere, til å servere og drive catering.

- Til slutt erkjenner man at man må gjøre det man er god til og så får andre ta seg av det som blir for ressurskrevende, fastslår den mangfoldige gårdbrukeren fra Innset.

Teamarbeid

Vi sitter ved kjøkkenbordet, og det tar ikke lang tid før det kommer for en dag at det som skjer på og rundt gården i høyeste grad er et teamarbeid. Selv om kona Astrid jobber som barnehagelærer på Berkåk, har hun en nok mer enn en finger borti alt som er av prosjekter og ideer som har blitt unnfanget og realisert gjennom årene. Hognamat ble etablert i 2004, og det var i høyeste grad noe de var to om.

- Arnt er jo daglig leder, men det er jeg som tar meg av alt papirarbeid og legger meg borti når jeg synes det er på sin plass, smiler Astrid.

Kakegris

I disse dager skal 700 sau og lam ut på sommerbeite, mens 38 frittgående griser lever et sorgløst liv på et inngjerdet innmarksområde. Etter hvert ender alle sine dager som råvarer i kjøttproduksjon. Sau og lam blir til pinnekjøtt, fenalår, lammefilet og lammerull, mens grisene bli til ribbe, sylte og spekeskinke. I hovedsesongen i månedene før jul gir aktiviteten arbeid til i alt fire ansatte.

Det er for øvrig sønnen Lars Arvid som står for griseholdet. I tillegg til delikatessene de snøfter i seg i den frodige enga får de servert både brød- og kakerester av sin omtenksomme røkter.

Moskus

- I tillegg til tamdyr får vi inn det som er av fallvilt i distriktet, eller «roadkill» som vi kaller det, sier Arnt spøkefullt, og legger for ordens skyld til at det dreier seg om dyr som blir påkjørt og skadet langs veien og som viltnemnda avliver.

Hognamat har også fram til nå hatt enerett på salg av moskuskjøtt fra Dovre. Det er Oppdal bygdeallmenning som skyter ut det ønskede antall dyr og sørger for å bringe dyreskrottene til produksjonsanlegget på Berkåk for videre håndtering.

- Smaker? Moskus er jo i realiteten en stor geit med kjøttstruktur som elg. Ikke noe for meg, men for en del er det jo stas å si at man har prøvd det, smiler Arnt.

Økt interesse

Så var dette alt det andre da. For det handler ikke bare om dyr og kjøttprodukter på gården. Det drives i skogen, hvor det blant annet tas ut virke til produksjon av gjerder – og ikke minst til skigard.

- Skigard er blitt svært populært. Både blant hytteeiere, men også ved bolighus, barnehager, ved kirkebygg og andre offentlige bygninger, påpeker Astrid.

De har satt opp skigard både ved Innset kirke, Horg sykehjem i Melhus, samt ved skianlegget Fagerlia i Meråker. Det hele er en omfattende prosess som innebærer alt fra hogst, dreiing, og impregnering av stokkene, til klyving av selve skiene og til slutt montering på plassen.

Norge Rundt

- NRK med Tom Erik Sørensen i spissen var på besøk her i 2011 og laget en hel Norge Rundt-innspilling. Der fikk folk fikk se den joviale Sørensen delta i hele produksjonsprosessen, ler Astrid, som minnes det hele som en artig opplevelse.

Om det har bidratt til økt etterspørsel vites ikke, men skigardproduksjonen bidrar til at to mann har arbeid både vinter og utover vår- og sommersesongen. Oppdragene strømmer på, og jungeltelegrafen fungerer.

- Jeg vil berømme det gode samarbeidet med lokale håndverkere som er involvert i hytteprosjekter i fjellregionen. De henviser ofte kunder til oss når det gjelder skigard og vi sørger for resten, sier Arnt.

Driftighet på Innset

Som om ikke dette var nok har de også tatt på seg oppgaven med å sette opp gjerde langs jernbanestrekningen mellom Oppdal og Soknedal, for å unngå påkjørsel av dyr.

- De lokale beitelagene har avtale med Jernbaneverket om dette, mens vi står for produksjon og montering. Det er et tidkrevende arbeid som vi startet for tre år siden. Ennå vil det ta to år før vi er kommet så langt som til Berkåk, forteller Arnt.

Hvor all denne tiltakslysten kommer fra?

- Tja, det er ikke godt å si, men det er mange driftige folk her i denne delen av Rennebu, som står på med egne virksomheter. Selv om vi er bare 200 innbyggere her mangler det ikke på entusiasme og innsatsvilje.

Det er de enige om – daglig leder og administrator av mangfoldsbedriften på Innset.

steinar.larsen@avisa-st.no