Lykke er førstekandidat på stortingslista for Sør-Trøndelag. Fredag 9. juni besøkte han Børsa barneskole der rektor Sol Øiaas kunne fortelle om hvordan økte lærerressurser på de laveste trinnene kommer utsatte elevgrupper til gode.

- Det er mange elever som av ulike grunner strever, faglig eller sosialt. Derfor er det viktig å kunne sette inn tiltak tidlig, for å hjelpe dem best mulig. Det er avgjørende at voksentettheten i skolen er høy nok. Delingstall på 19 elever på første trinn i Skaun kommune er også et godt bidrag til tidlig innsats, sier Øiaas.

Les også: Skauns nye ungdomsskolerektor: - Jeg er ikke disponert for å synes at ting er vanskelige

Geirmund Lykke er førstekandidat på stortingslista for Sør-Trøndelag Krf. Sist fredag besøkte han Børsa skole. Foto: Privat

Det var i forbindelse med at 6-åringene kom inn i skolen 1997 at det ble innført delingstall på 19 i første klasse, for å sikre høy nok lærertetthet ved overgangen fra barnehage til skole. Siden ble ordningen med delingstall fjernet, men da Skaun utover 2000-tallet begynte å få svært høye 1.klassetall, så man at det var vanskelig å få nok ressurser til skolen. I 2009 valgte man derfor å gjeninnføre delingstall på 19 på første trinn.

Styrket ressursene lokalt

I tillegg har staten de siste årene gitt ekstra ressurser til de laveste klassetrinnene gjennom såkalt tidlig innsats, en ordning kommunepolitikerne i Skaun har valgt å styrke ytterligere gjennom kommunebudsjettet. Ifølge Øiaas er disse ressursene rettet inn mot enkeltelever som av ulike grunner henger etter faglig, med god effekt.

- Vi er veldig fornøyd med at politikerne våre velger å satse på de minste ungene på denne måten, Skal vi ha en skole som skal være god for alle, må lærere og barne- og ungdomsarbeidere ha tid til å ta seg av den enkelte, sier Øiaas.

Les også: Orkdal scorer lavt - Snillfjord blant de beste

God starthjelp

- Den styrkinga vi har sett av helsesøsterressursen i skolen har vært et godt bidrag i dette arbeidet, legger hun til.

Ifølge Øiaas har behovet for spesialundervisning gått ned etter at Skaun vedtok å øke ressursene gjennom tidlig innsats. Også leder for Utdanningsforbundet i Skaun, Sissel Hagen, deltok på besøket. Hun poengterer at det også for ungdomsskolen er viktig med tidlig innsats.

- Med god starthjelp kan flere elever, som ellers ville fått det vanskelig i utdanningsløpet, klare seg bra, sier Hagen.

Ifølge Øiaas har også behovet for spesialundervisning gått ned etter at Skaun vedtok å øke ressursene gjennom tidlig innsats.

Øremerket satsing

I denne stortingsperioden har samarbeidspartiene KrF, Venstre, FrP og Høyre i alt bevilget 1,3 mrd. kroner til flere lærere på 1.–4. trinn. I 2017 var økningen 460 mill. kroner mer enn i fjor. Geirmund Lykke fremhever KrFs rolle i satsingen.

- Budsjettforlikene har på grunn av KrF fått en øremerket satsing på tidlig innsats for 1. til 4. trinn, og også økte helsesøsterressurser i skolen. KrF har gjennom budsjettendringer i fire år styrket kommunenes økonomi med 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 1800 stillinger i skolen på landsplan. I tillegg kommer 1 milliard til flere helsesøsterstillinger, som blir stadig viktigere, sier Lykke.

Ønsker nasjonal norm

Han er stolt over det KrF har bidratt med, og mener det er av stor betydning å få på plass en nasjonal norm for lærertetthet.

- KrF jobber for å få en minstenorm på lærertetthet med 15 elever pr. lærer i 1. til 4. trinn, og 20 videre til 10. trinn, sier Lykke som var svært interessert i å høre om erfaringene rundt dette i Skaun-skolen.

- KrF mener det er på høy tid med en nasjonal norm for lærertetthet. Det er viktig med tidlig innsats i skoleløpet, for å sikre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Dette er avgjørende viktig for innlæringen i senere klassetrinn. At våre barn skal ha et pedagogisk forsvarlig tilbud kan ikke bare være ord uten konkret innhold som justeres alt etter rådende kommuneøkonomi. Det er viktig at alle barn skal få en god og trygg opplæring der de blir sett og får tilpasset undervisning, og det er avgjørende at det er stor grad av likheter i forhold til hva dette betyr i praksis landet over. En nasjonal norm for lærertetthet gir trygghet for at det blir mer likhet i tilbudet, uavhengig av hvor man bor, sier Lykke.