Lørdag kunne ST avsløre kritiske skader på Forve bru. Flere steder på brua er asfalten slitt ned og betongen smuldret opp slik at armeringsjernet stikker opp i friluft. I tillegg er det betydelige skader på rekkverket, samt på kantdraget langs brua. Også der er betong smuldret opp slik at armeringsjernet eksponeres for luft og vann, og dermed har rustprosessen allerede startet. Seksjonsleder Arne Iversen hos Statens vegvesen betenger skadene som såpass kritiske at omfattende utbedringsarbeid må til.

Anders Aasegg Morken Foto: Silje Asbjørnsen, ST

første omgang er det snakk om å fylle hullene med varm asfalt, slik at skadene ikke forverres. I august vil brua bli stengt i fem-seks uker mens man freser opp asfalt og betong, sandblåser alt metall, legger på ny membran og deretter legger på ny støyp og asfalt. Ifølge Iversen vil arbeidet beløpe seg til fire-fem millioner kroner, men det kan fort bli dyrere. Iversen opplyser nemlig at det totale skadeomfanget vet man ikke før man får fjernet all asfalten. Først da vil man kunne fastslå nøyaktig hva som må gjøres og hva det vil koste.

Forve bru har vært både kommunes, veivesenets og fylkeskommunens hodepine i flere år. Gang og sykkelvei er blitt bygd på begge sider av brua, men over brua har det ikke latt seg gjøre å bygge en trygg passasje for myke trafikanter. Ifølge beregningene som veivesenet har gjort, er ikke brua konstruert for å tåle et slikt «påbygg». Ifølge veivesenet og infrastrukturleder på fylket, Karin Bjørkhaug, skal reparasjonene finansieres med såkalte omklassifiseringsmidler fra Staten. Nylig ble ansvaret for mange bruer, kulverter og veier overført fra Staten til fylkeskommunen, og i følge veiloven heter det at «objektene» skal ha en viss standard ved overtakelse. Omklassifiseringsmidlene følger med for at den nye veieieren skal kunne oppgradere objektene til denne standarden.

Spørsmålet er om det har fulgt med nok penger. Veivesenet må, slik også Bjørkhaug påpeker, foreta en grundig kartlegging av tilstanden på Forve bru, slik at man får på bordet det reelle investeringsbehovet nå. Kløner man det til, risikerer fylkeskommunen å sitte med store kostnadsbomber i årene som kommer. Samtidg bør man nå finne ut hvordan man skal løse utfordringa med myke trafikanter, og ikke minst hva det vil koste. For skulle det vise seg at skadene på brudekket er verre enn man har avdekt til nå, vil millionene fort rase. Og da kan det fort lønne seg å legge alle pengene i potten for en ny løsning, som ivaretar både myke og harde trafikanters sikkerhet og behov.