– Å-en er en finurlig bokstav. Den har vært i daglig bruk i Norge siden den ble innført som arvtaker etter dobbeltbokstaven aa i 1917, da en ny rettskriving ble vedtatt i Norge, sa Maj Britt Svorkdal Hess i sin ode til å’en.

– Bokstaven å brukes bare i svensk, dansk og norsk, sørsamisk og lulesamisk, samt et par-tre bittesmå språk andre steder i Europa. Å er også infinitivsmerke, den er et gammelt lengdemål, ordet kan betyr ei lita elv, og det er mange, mange steder i Norge som heter – ja, nettopp; Å. Å - med utropstegn eller spørsmålstegn bak - bruker vi når vi blir overrasket, skuffet og glad. Dette er rett og slett en meget anvendelig bokstav. Og her på Å er vi veldig stolte av å bo akkurat her på Å, sa Svorkdal Hess.

Maj Britt Svorkdal Hess uttrykte for øvrig bekymring på å-ens vegne: - Bokstaven å finnes ikke i det engelske språket, derfor finnes den heller ikke på internett. Dette har ført til at å-en er blitt en truet art som vi må kjempe for å beholde, sa hun, før hun avduket den fine Å-en på Å.

Grautgrenda Å

Jo, åbyggen har skapt en merkevare med sin årlige grautdag. I år serveres det god, gammeldags rømmegraut på «Grautdag på Å» for 25. gang.

Men grautbygda har hatt god hjelp av Aasmund Olavsson Vinje og hans beskrivelse av grauten på Grut i Ferdaminne (1860). Også grauttradisjonen fra seterlivet har vært en betydelig faktor i arbeidet med å bevare en viktig mattradisjon. Nils Stene har laget grautkjerringa som står i krysset på Å, og som er en viktig tradisjonsbærer. På den nye plakaten som henger ved hennes side, står det forklart at på setrene i Vålåskaret var livberginga både for folk og fe nemlig grauten; vassgraut av byggmjøl til folk og grovgraut til fe. Setertausa og gardkjerringa var grautkokere – altså grautkjerringer.

Medlemmer i Øvre Meldal Bygdekvinnelag pluss mange andre står for kokinga av rømmegrauten på grautdagen. Nesten 30 personer er engasjert i å koke graut og å ordne grautpinne med «spikkjipæsj», som det heter på Å.

– Ja, dette er en dugnad som alle liker å være med på. Kristin Skjevdal og jeg har vært med i fem år, mens Karin Rikstad koker sin første grautdags-graut i dag, sier Ingunn Stokkli som står for grautkoking på samfunnshusloftet denne søndag formiddagen. - Mange koker heime hos seg sjøl, men det er også mange som må tørke svette panner over kjelene her i samfunnshuset. Nede på kjøkkenet står Astrid (Krogstad) og Beia (Berit Hoel, journ. anm.) og koker glutenfri graut. Dette er også kjempeviktig.

– Ansvaret for å arrangere grautdagen går på omgang i de frivillige organisasjonene på Å, og i år er det Idrettslaget Nor som står ansvarlig, forteller Ingunn Stokkli.

Grendastafett

Når åpninga av grautdagen vel og vakkert er overstått, toger de bortimot 200 personene fra sentrum nedover til samfunnshuset. Det er solid «kostering» med rømmegraut og grautpinne før klokka halv ett en søndag, men det bryr ikke folk seg om.

Det er grautdag, og da skal det spises graut!

Etter inntak av rømmegraut er det duket for den tradisjonsrike grendastafetten, der idrettslagene fra hele bygda stiller til start. IL Dalguten har ikke lag i år, men hjemmelaget IL Nor kniver med Løkken IF og Meldal IL. Stafetten består av springing, fotballføring, sykling, trillebårkjøring med passasjer – og en distanse med tiltjtro (stylter) for deltakere over 40 år.

– De som er yngre enn 40 evler ikke styltene, påstår stafettspeaker Ola Bjørkøy.

Værgudene var på åbyggens side denne gangen, så årets grautdag ble riktig fin!