– At vi har greid å få fram en løsning ingen partier er enig i, må være et bevis på at det går an å samarbeide, for vi har et felles resultat der ingen er helt fornøyd, sa KrFs talsperson Geir S. Toskedal i debatten. Realiteten er at det er få av de vedtatte sammenslåingene som kommer til å bli gjennomført. En ny regjering etter valget vil omgjøre vedtakene om fylkene ønsker det.

Regjeringen fikk vedtatt sine forslag til sammenslåinger av Østfold, Akershus og Buskerud , Hordaland og Sogn og Fjordane, Vestfold og Telemark, Hedmark og Oppland og også Troms og Finnmark . Disse sammenslåingene ble vedtatt mot stemmene til Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og MDG. Bare sammenslåing av Aust- og Vest-Agder fikk bred støtte fordi det er vedtatt lokalt.

Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet at de vil nedlegge fylkeskommune, men inngikk i 2015 et kompromiss med Kristelig Folkeparti og Venstre om at fylkene skulle bestå, men bli færre. Fylkene fikk pålegg fra regjeringen om å starte nabosamtaler med sikte på sammenslåing. Disse samtalene strandet stort sett fordi det var vanskelig å finne gode sammenslåingsbegrunnelser

Stortingets forutsetning da regionreformen ble vedtatt, var at endringer i fylkesinndeling skulle bygge på lokale ønsker. Slik ble det ikke. Stortingets vedtak 8. mai var basert på en avtale mellom regjeringspartiene, Kr.F og Venstre på nasjonalt nivå. Det er avtale om færre fylker, men som ikke bryr seg så mye med hva fylkene skal gjøre. Jeg mener regionreformkameratene svekker grunnlaget for å diskutere hvor mange fylker vi bør ha ved å gjøre antallet til hovedspørsmål og oppgavene fylkene skal løse til en bisak.

Samarbeidspartiene sier at sammenslåinger vil styrke fylkenes samfunnsutviklerrolle. Dette er bare løst prat. Jeg går ut fra at næringsutvikling, regional planlegging og samferdsel er nøkkelområder for å fylle samfunnsutviklerrollen. Bevilgningene til regionale utviklingstiltak gjennom fylkeskommunene er redusert med 47 pst. på fire år. Det er tatt til orde for å svekke fylkenes rolle i styringen av Innovasjon Norge og bevilgningene til samferdsel har ikke holdt tritt med behovet. Det vil kreve 1,5 til 2 mrd. kroner årlig for å dekke vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, sier Kommunenes Sentralforbund. Senterpartiet foreslår i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 å starte en tiårig opptrappingsplan for fylkesveiene. Vi får ikke støtte for det fra Høyre, FrP, KrF og Venstre.

Den vedtatte regionreformen vil neppe overleve året. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet og SV lovet tvangssammenslåtte fylker at vedtakene skal omgjøres om de ber om det. En ny regjering etter valget vil føre til ny behandling av fylkessammenslåingene. Reformen ingen ville ha, vil etter all sannsynlighet ikke vare lenge.

Dagens regjering vil tappe fylkeskommunen for viktige oppgaver, splitte opp ansvaret for kollektivtrafikken rundt de store byene, splitte opp tannhelsetjenesten ved å la 15 kommuner overta ansvaret som en prøveordning. En ny regjering hvor Senterpartiet er med, vil ha fokus på overføring av oppgaver FRA stat TIL fylkeskommuner og kommuner. Senterpartiet vil styrke det lokale folkestyret.

Stortingsrepresentant Heidi Greni,

Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson