Orkdal

- Se her! Her har vi fjernet en masse trær og fått åpnet opp parken ut mot vegen.

Gunnar H. Lysholm skritter ivrig ut på den grønne gressmatta foran hovedfasaden til Bårdshaug herregård. Syrintre tunge av velduftende blomsterranker skjermer mot kjøpesenteret på andre siden, mens fasaden på den staselige hovedbygningen ligger godt synlig ut mot hovedinnfartsåren til Orkanger.

Jordskjelvsikre hus

- Parken er anlagt som en engelsk hage. Og bare vent til det vokser til det vi har plantet her. Da blir det akkurat passe skjermet, samtidig som at de som kommer langs E39 vil se herregården fra vegen.

For den er både staselig og unik, den gamle hovedbygningen med det karakteristiske tårnet. I dag er det søskenparet Magnus og Gunvor Müller Lysholm som driver familiehotellet, mens far Gunnar gladelig stiller opp som uuttømmelig kilde til kunnskap om historien bak stedet.

- Christian Thams var arkitekt, vet du. Utdannet i Zürich, og var med Norges delegasjon til verdensutstillingen i Paris i 1889, som 22-åring, forteller Gunnar mens han viser rundt i parken foran hovedbygningen. Her finner vi Inger Christines dokkestue, et lite stabbursaktig bygg med kraftige søyler og sirlige utskjæringer langs takmønet.

- På denne tiden hadde man nettopp opplevd kraftige jordskjelv som særlig rammet Nord-Italia. Christian Thams ønsket å bygge jordskjelvsikre trehus, og dette skal ha vært en miniatyrmodell av et slikt hus, forteller Lysholm.

De fleste i Orkdal og regionen rundt kjenner historien om hvordan Thams-familien bygget opp et industrieventyr fra Orkanger.

Tredje generasjons drivere

Christian Thams, født 9. september 1867 i Trondheim, engasjerte seg på en rekke områder innen industrireising og handel, i Norge og utlandet. Men for mange som er på kortere besøk i Orkanger eller som bare trenger et sted å overnatte på vei østover eller vestover langs E39, er Bårdshaug herregård det eneste møtet man har med den fargerike og fascinerende familiehistorien. Det er en kulturarv søsknene Lysholm er svært stolte over å kunne vise fram.

- Det var vår morfar som overtok eiendommen i 1965. Vi er dermed tredje generasjons drivere her, forteller Magnus.

Da hadde herregården stått tom i flere år etter at de siste medlemmene av Thams-familien hadde forlatt Orkanger.

- Morfar så vel først og fremst en mulighet til å kunne starte opp hotellvirksomhet i Orkanger. Da hadde kommunen prøvd å selge bygningen til samvirkelaget ved siden av, som et kontorbygg, sier Gunvor og ler.

Utvidet hotellet

Opprinnelig var gården bygd som prestegård, med utforming som en tradisjonell trønderlån. Christian Thams overtok bygget i 1890 og startet ombyggingen som skulle føre frem til den bygningen vi ser i dag. Da Alf Hugo Müller, Magnus og Gunvors bestefar, overtok bygningen i 1965 kunne han gjøre det om til et hotell med ni gjesterom. Han utvidet hotellet, og da foreldrene til Magnus og Gunvor overtok driften i 1979 var det med nybygd hotellfløy og 45 nye rom. Siden har det blitt føyd til ytterligere flere bygninger, uten at det har endret totalinntrykket av et staselig trøndersk gårdstun.

Kongelige gjester

I tillegg har to av de gamle stasjonsbygningene fra Thamshavnbanen fått plass på gårdstunet. Kommer man som gjest til Bårdshaug, kan man oppleve å få rom både i det moderne hotellbygget, inne i en av stasjonsbygningene, eller kanskje aller best: I selve herregårdens staselige rom, der blant annet Christian Thams første kone, baronesse Eléonore de Spengler, hadde sitt rom. Her finner man også kongerommet, der altså statsoverhoder som kong Leopold II, kong Oscar II og prins Albert av Monaco har bodd, samt Kong Olav V, Kong Harald V, Dronning Sonja og kronprinsparet.

- Selve herregårdsbygningen eies i dag av stiftelsen Bårdshaug herregård, og hotellet leier bygget av stiftelsen. Alle inntektene går til å ta vare på bygningen, og i fjor fikk vi faktisk utmerkelse fra kulturminneforeningen for ivaretakelsen av bygget, forteller Gunvor.

Åpent for folket

Men selv om bygningen anses som en usedvanlig kulturskatt, er den altså tilgjengelig for publikum, enten man bare ønsker å komme innom og ta en titt, sove i baronessens seng en natt eller leie hele bygget for et arrangement.

- I alle slike bygg blir det en grensegang mellom bruk og bevaring. For stiftelsen har det vært en grunnholdning at vi ønsker å vise fram bygget. Det må være åpent for folket. På sommeren prøver vi derfor å ha guiding i bygget for gjestene våre nesten daglig. Vi tar også gjester med på rundtur hvis de ber om det, eller vi lar dem gå seg en tur her på egen hånd, forteller Gunvor.

lillemor.hestvik@avisa-st.no

481 46 109