ORKDAL/OSLO

Det er fredag ettermiddag og Ragnhild Heggem Fagerheim (25) fra Orkanger kommer syklende fra jobben som informasjonsrådgiver i Cowi (et rådgivende ingeniørfirma) i Oslo. Hun parkerer sykkelen utenfor Frontline Academy i Bogstadveien der hun trener brasiliansk jiu-jitsu fem ganger i uka.

Blått belte

Hun viser stolt fram det blå beltet som hun fikk fra trenerne sine etter å ha vunnet gull i IBJJF World Championship i California. Ettersom dette skal være den største turneringen innen brasiliansk jiu-jitsu i verden, kan orkangerjenta godt kalle seg verdensmester i sin klasse.

Før blått belte hadde hun hvitt belte. Nå er hun i ferd med å jobbe seg oppover i beltegradene.

Best i Norden

Ragnhild har trent sporten i ett år og ni måneder, og er absolutt en nybegynner. Men når hun først skal ofre så mye tid på sporten, velger hun å trene på beste stedet i byen, Frontline Academy, som er ansett som en av de beste klubbene for brasiliansk jiu-jitsu i Norden. Her trenes det også MMA, Muai thai, boksing og yoga.

Mentalt krevende

Her praktiserer hun beinhard fysisk trening, samtidig som hun får sporten inn under huden når det gjelder holdninger, etikk, historie og tilhørighet.

- Fysisk trener vi masse kjernemuskulatur, fleksibilitet og kroppskontroll. Mentalt må vi være ekstremt tålmodige da hver trening innebærer å trene inn og drille ny teknikk, sier Ragnhild som tror kanskje dette med teknikk er det som er mest krevende for mange.

- Vi kommer ikke hit for å gyve løs på hverandre. Etter å ha varmet opp, trener vi teknikk i ca. 40 minutter, før vi kan teste ut teknikkene i sparring. Det handler blant annet om å forutse hvilke trekk motstanderen vil komme med, nesten som i sjakk.

Ønsker utfordring

For Ragnhild Heggem Fagerheim var kampsport relativt ukjent, bortsett fra at hun prøvde taekwondo noen uker hjemme på Orkanger, uten at det appellerte særlig til henne.

For ca. to år siden ble hun inspirert av Ronda Rousey, en kvinnelig utøver av kamsporten MMA, som for øvrig er forbudt å konkurrere i i Norge.

- Hun var den første som viste at kvinnelige utøvere kunne tiltrekke seg et like stort publikum som menn. Det var veldig kult og inspirerende, forteller Ragnhild.

Dessuten hadde hun lyst på en treningsform som er mer utfordrende og sosial enn treningsstudio.

- Kanskje også litt mer personlig utfordrende blant annet når det gjelder tålmodighet. Uansett hvor god du er, hvor sterk og stor du er, så brytes egoet ned i denne sporten, når du alltid vil møte folk som er så mye bedre enn deg. Du må vise ydmykhet og respekt for andre.

Respekt og ydmykhet

Ydmykhet og respekt er også rettet mot treneren som Ragnhild og de andre har stor tillit til.

- Ja, vi har kjemperespekt for Eduardo Teta Rios som har konkurrert i toppklassen i verden. Du må vise at du hører på råd, at du gjør så godt du kan og vise at du respekterer folks kompetanse og erfaring gjennom mange år.

Da Eduardo kommer inn i salen, løper hun bort til ham for å forsikre seg om at det er greit at hun bruker salen til et intervju med lokalavisa.

Kroppsnær

Hun setter ellers veldig stor pris på mangfoldet i treningsmiljøet i klubben som består av folk fra alle samfunnslag, livssituasjon, alle aldre, fra 5 år til langt opp i 50-årsalderen. Brasiliansk jiu-jitsu har ifølge Ragnhild ingen aldersgrense.

- Det er ganske unikt å jobbe så tett på et så bredt spekter av mennesker. Og vi må jobbe sammen for å bli bedre. Det er jo også en veldig kroppsnær sport, så det er jo noen intimgrenser som må brytes, ja, smiler hun.

Her på treningssenteret har hun et sosialt liv med folk som er blitt noen av hennes beste venner.

Enormt tempo

Selv om hun gjennom oppveksten alltid har drevet med ulike typer idretter, har hun aldri tidligere vært i så god form som nå.

- Det blir enormt tempo og også mye styrke når du skal løfte store, voksne mannfolk.

Her får hun igjen for å utvise tålmodighet, da brasiliansk jiu jitsu handler om at teknikk skal overvinne styrke.

- Når en 100 kilo tung mann får «juling» av en 50–60 kilo tung kvinne, er det teknikken som vinner, smiler hun.

Konkurransene foregår både i lukket og åpen vektklasse, og er delt opp etter kjønn. Mens man på trening trener sammen.

Takker storebror

Gulljenta Ragnhild sier at sporten for utenforstående ser litt ut som en kombinasjon av akrobatikk, moderne dans og lekeslåssing.

- Vi starter stående, der det handler om å få motparten i bakken. Du får poeng når du holder en en dominerende posisjon i tre sekunder, forklarer Ragnhild og sammenligner det med god, gammeldags lekeslåssin. Og sender en takknemlig tanke til storebror på Orkanger som hun sloss mye med i oppveksten.

Men nå dreier seg mye mer om teknikk enn det gjorde hjemme i hagen på Orkanger.

Ydmykheten blir satt på prøve når du er stoppet av motstanderen; enten ved leddlås eller kvelning. Da skal du klappe tre ganger på kroppen. Det er signal på at du gir deg.

- Når teknikken sitter, vet du også at du skal gi deg, sier hun.

Klatrer i gradene

I konkurranser er det naturlig nok masse adrenalin i omløp, og grensene blir pushet langt mer enn ved trening. Da er det avgjørende at teknikken sitter.

- Det handler ikke om å kunne flest mulig teknikker, men at du skal ha øvd på de ulike teknikkene flest mulig ganger, sier hun, og innrømmer at hun fikk mye juling i starten.

Nå derimot trener hun målbevisst på å bli stadig bedre og komme stadig høyere opp i gradene. Hun knytter det blå beltet stramt i midjen. Neste beltet som venter om noen år, er lilla.

audhild.oye@avisa-st.no

916 94 175