Likevel velger Høyre å presentere dette som et problem fordi vi ikke realiserer alle prosjekt på en gang. Det er vanskelig å forstå.
Når vi skal prioritere knappe midler er det viktig og riktig at vi tar de utfordringene som er størst, først. De mindre prosjektene med lavere faregrad er ikke borte fra prioriteringene. Vi trenger ikke to lister for å synliggjøre dem.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har valgt å være offensiv i forhold til rassikring. Det er viktig – ras skaper risiko for liv og helse. Uten en offensiv tilnærming ville det tatt 6-7 år før vi kunne startet på rassikring av FV 723 i Åfjord og 10-12 år før vi kunne startet på FV 14 i Roan. Nå blir det oppstart på begge prosjektene i nær framtid og begge vil stå ferdig i 2019-20. Årsaken er at vi forskutterer midlene fra staten. Det koster penger å forskuttere, men vi gjør det.
Midler til rassikring av fylkes og riksvei bevilges over statsbudsjettet. Statens vegvesen har laget rapporter for alle regionene i landet som beskriver behovene og som sorterer de rasfarlige områdene etter faregrad: høy, middels og lav. Hvert prosjekt får sin poengsum beregnet ut fra 6 ulike parameter som f.eks. trafikkmengde, skredfare, omkjøringsmulighet. Høyeste mulige poengsum er 9. Skredpunktene i Sør-Trøndelag ligger fra 4,1 til 2,5. Disse rapportene er et viktig grunnlag for den prioriteringen som fylkeskommunene skal gjøre. Vedtatt NTP legger opp til ca 1 mrd til fylkesveier pr år de neste 12 årene. Disse pengene fordeles på fylkene etter samlet faregrad: fylkene med de farligste rasstedene får mest. Sør-Trøndelag får mellom 40 og 50 mill pr år.
Vi skal fortsette å jobbe aktivt og offensivt for sikre veier våre. Vi skal jobbe nasjonalt sammen med andre fylkeskommuner for å øke bevilgningene til rassikring og sørge for at problemstillingen får nasjonal oppmerksomhet. Vi skal jobbe regionalt for å bruke midlene mest mulig effektivt og være i posisjon til å ta imot flere midler om muligheten byr seg.
Karin Bjørkhaug (KrF)
Leder komite for infrastruktur