Det er ordfører Oddbjørn Bang sine ord om en hendelse som skjedde ved Orkdal helsetun for noen måneder siden. Ja det er trist å lese om hendelser der enkeltmennesker blir utsatt for overgrep og vold. Det er dobbelt trist når en vet at den som utøver volden også er en uskyldig part da handlingen som blir utført, skyldes sykdom. Ekstra trist er det at dette kunne vært unngått om vilkårene i eldreomsorgen hadde vært bedre.

Audhild Øye Foto: Silje Asbjørnsen, ST

er trist å lese slike historier, og mange tenker nok, at nå må det være nok. Den ene historien er den andre lik. Ja, helst burde vil slippe å høre slike historier, men det skjer først nå de opphører; når det ikke skjer slike ting lenger.

Når ting ikke fungerer som de skal, blant annet i helse og omsorg, kaller vi det avvik og omsorgssvikt. Det er avvik når noe faller utenfor reglementet og det normale. Trolig har institusjonene ulike regler for føring av avvik. Uavhengig av dette, må målet være å få gode rutiner på avviksføring, noe også Orkdal helsetun har hatt fokus på siste tida.

Omsorgssvikt oppstår når enkeltpersoner ikke får den omsorgen og pleien som er nødvendig, og som det er forventet de skal ha. Det betyr ikke at det er de ansatte som svikter. Derimot er det grunn til å tro at det ikke er bevilget tilstrekkelig med økonomiske ressurser. Det hindrer de ansatte fra å yte den omsorgen som er helt nødvendig om beboerne ved våre eldreinstitusjoner skal ha en trygg og verdig hverdag.

Kommunene står overfor en kjempeutfordring i eldreomsorgen. Det blir stadig flere eldre og også flere mennesker med demens. Demens er ikke en ensartet sykdom. Den har mange sider og karakterer. Det stiller krav til kompetansen hos de ansatte, men det stiller også krav til politikernes kompetanse og innsikt i denne type arbeid. Det stiller også krav til vilje til å prioritere dette arbeidet gjennom kommunen sine budsjetter. Å spare på omsorg og helse er dårlig investering, og fører til slike triste historier. Skal vi unngå slike historier i framtida, må det flere hender inn i omsorgen. Med to ansatte på 16 beboere med demens, er det ingen muligheter for å gjennomføre jobben på en trygg måte.

Audhild Øye