I Meldal har de besluttet å avvikle institusjon som varig botilbud. Den økonomiske ramma for nybygg og ombygging av Meldal helsetun, er 199 millioner kroner. Det sies at det nye tilbudet ikke skal være varig botilbud, men et tilbud for utreding og rehabilitering. Botilbudet skal etableres i omsorgsboliger med heldøgns omsorg.
Are Hilstad i Meldal kaller dette for et historisk vedtak, og sammenligner det med HVPU-reformen for 25 år siden da institusjonsomsorgen for psykisk utviklingshemmede ble avviklet. Det avstedkom mange protester og bekymringer. I ettertid er det neppe noen som sørger over at disse institusjonene er historie.
Det er ennå tidlig å fastslå hvordan eldreomsorgen i Meldal vil se ut i framtida. Men det er åpenbart at politikerne ønsker seg bort fra den tradisjonelle modellen med institusjoner med langtidsplasser som siste post på livets veg. Likevel er denne reformen langt fra like omfattende som HVPU-reformen var i sin tid, der institusjoner ble lagt ned, og de som bodde på institusjonene, flyttet hjem til sine opprinnelige kommuner, eller fikk ny bolig i kommunen hvor de hadde bodd på institusjon.
Endringen i eldreomsorgen i Meldal handler mer om hva de kaller barnet. Det som tidligere er blitt kalt for varig plass, skal nå hete omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Forhåpentligvis blir ikke omsorgen dårligere, da behovene er de samme uavhengig av hva boforholdet kalles. Men kanskje gjør det noe med innstillinga til folk å fjerne det noe negativt ladede begrepet «institusjon». Å flytte på institusjon oppleves som endelig og negativt. Kanskje oppleves det lettere å flytte til en omsorgsbolig?
Men det er viktig at sikkerheten til den enkelte ivaretas. At hjelpen er like god, og at pårørende føler seg trygge på at deres familiemedlem blir ivaretatt like godt som tidligere. For mange pårørende er det en trygghet å vite at ens forelder har fått varig botilbud med omsorg hele døgnet. Hvis omsorgen, tryggheten og trivselen blir om mulig bedre med endringene, er ingen ting bedre enn det. Men svekkes tryggheten og forutsigbarheten, spiller det liten rolle hva de kaller boforholdet da dette handler om mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Men god omsorg uten å bli institusjonalisert, er absolutt av det gode.