Bakgrunnen er at Norsk Kylling kan komme til å etablere seg på ei tomt med kornjord.

- Jeg er skuffet over at ingen har motforestillinger mot å legge 160 dekar kronjord under asfalt. Vi har mye fokus på jordvern i Trondheim, og er fornøyd med å ha Senterpartiet på samme lag der. Jeg er skuffet og overrasket over at Senterparti-ordføreren i Orkdal synes dette er greit, sier Lykke, om planene for etablering av Norsk Kylling på Furumoen.

Han gir følgende beskrivelse av hva 160 dekar kornjord betyr i praksis:

- Jeg har lært at 160 dekar kornjord gir 160 000 brød hvert år, og det er nok til 2500 mennesker i ett år. Så mye mat mister vi med denne etableringa, sier Lykke.

Han gjentar at han er skuffet over at det bare er jubel i Orkdal, og at ingen tar jordvernkampen.

Les også: - Ble avklart allerede i 2010

- Er allerede næringsareal

- Industri kan ligge hvor som helst i Trøndelag, bare det har nærhet til vei. Det bør definitivt ikke legges på dyrkamark. Det argumenteres med at det er billigere å bygge her. Det er flatt og det er bare én eier, det er jo åpenbart at det er billigst. Men skulle vi bygd alt der det er billigst, ville vi ikke hatt dyrkamark igjen, sier Lykke.

- Skjønner du viktigheten av å få en ny type næring til Orkdal, som gir industrikommunen flere ben å stå på?

- Jeg skjønner at man vil ha ulike typer næring, men jeg synes ikke dette arealet skulle vært brukt. Dette er allerede et næringsareal, sier han, hvorpå partifelle Karin Bjørkhaug legger til:

- Dyrkamarka vil alltid tape om vi ikke har politikere som er villige til å se inn i neste generasjons behov.

Lykke trekker fram Trøndelag som en versting på forbruk av dyrkamark, og Trondheim som verstingen innad i fylket.

- Etisk dilemma

- Vi har vært for dårlige til å si at dette allerede er næringsareal for matproduksjon. Vi må få det inn i ryggmargen. Vi luller oss inn i at vi er så rike at vi kan kjøpe oss mat. Hva vet vi om framtida og internasjonal utrygghet? Klima, konflikt og folketallsutvikling påvirker dette. I Norge er vi nå bare 35 prosent selvforsynt, og må ta vare på den dyrkamarka vi har, sier han.

- Det er et stort etisk dilemma å bygge ned så mye matjord i en verden som sulter, legger Bjørkhaug til.

- Jeg stusser også over at Fylkesmannen godkjenner dette. Det burde vært vilkår knyttet til type industri og hvorfor den bør ligge der. Jeg hadde hatt større forståelse om dette var knyttet til behov for havneareal, sier Lykke.

ingrid.hultgreen@avisa-st.no

958 39 535