Kveldssola smyger seg inn gjennom vinduene i det nyoppussa Ingdalen forsamlingshus. Lyset og skyggene setter standarden for det litt mystiske. Salen er fullsatt av et voksent publikum. Ingen vet hva som kommer fra scenen. Fordi det er urpremiere.
Det er urpremiere på «Blodhest» – i seg selv en tittel som indikerer at her er det ikke lattermusklene som skal trimmes.
Blodhest tar utgangspunkt i Eddadiktet. Edda ble skapt av Snorre Sturlason på 1200-tallet, og Eddadiktet var et kjærlighetsdikt. Eller var det det?
Den islandske forfatteren Gerdur Kristny var ikke umiddelbart enig. Hun pirket litt i materialet, analyserte og spekulerte. Om så kom Blodhest.
En konsentrasjonsøvelse
— Publikum har vært vitne til en fryktelig historie som er skrevet på en vakker måte, sier Evy Kasseth Røsten, som spilte hovedrollen sammen med Hans Jacob Sand.
Røsten, gift med Paul Ottar Haga, er kjent fra filmer som Død snø og Hawaii, Oslo, og har også vært innom Hotel Cæsar.
Vi tolket det som en utladning etter intense tre kvarter på scenen da hun etter endt forestilling gikk inn på kjøkkenet i Ingdalen forsamlingshus og sa: — Nå vil jeg ha svele!
— He-he, ja. Det det er et utrolig til fokusarbeid å skape bildene vi skal formidle, sier hun.
— Det handler om å lytte, det aller viktigste, og det handler om konsentrasjon og hele tiden ha rytmen, sier Hans Jacob Sand, som hadde roller i TV-krimmen Nini og som vi også får stifte bekjentskap med i Salige er den som tørste, filmatiseringen av Anne Holts krimroman.
Herlig samspill
Ja, det kreves altså rytme. For Blodhest er tonesatt. Av Kibnebfestivalens far Knut Anders Vestad, som utgjør musikerne i Poesiorkesteret sammen med Rolv Olav Eide og Rolf Hoff Baltzersen – henholdsvis på piano, trommer og bass, og som både sammen og hver for seg var bærende gjennom handlinga.
Røsten og Sand snakket seg gjennom teksten, Vestad krydret med mellomstikk i form av sang. Det stiller krav til samhandling og samspill. Det besto ensemblet med glans. Musikken, som framfor alt var både vakker, dramatisk og stemningsfull, fulgte tekstens variasjoner og overganger; som en båt som elegant treffer bølgene og framstår som særdeles sjødyktig. Og når brottsjøene kommer så intenst, ofte og kraftig som i Blodhest, skal det litt til å være båt. Den ble manøvrert lekende lett og elegant – det ble ikke engang vått på dekk.
Vil til Island
Hvordan taklet så publikum dette eldgamle, men likevel splitter nye i et lite landsens forsamlingshus ved elvebredden?
— Publikum fortjener ros. De var med ved at det var dønn stille i salen under hele forestillinga. Jeg følte vi hadde god kontakt, sier Evy Kasseth Røsten.
— Og det er unektelig vanskelig å henge med i svingene i et stykke framført i gammel sagaform. Dette er ikke lett materiale, legger Hans Jacob Sand til.
— Hva blir neste stopp etter Ingdalen forsamlingshus?
— Vi håper på oppdrag på noen litteraturfestivalen. Og så skal vi til Island. Vi skal til Island! Vi har nemlig god kontakt med tekstforfatteren, sier Sand.
En bauta
Knut Anders Vestad puster også lettet ut etter endt forestilling.
— Dette var kjempeartig, det gikk som planlagt. Det er ei nøye gjennomarbeidet forestilling, og vi har øvd i tre dager. Nå fikk publikum se den, og live-konseptet er spennende, sier Vestad, som i 1999 lanserte dette litt uforståelige begrepet Kibnebfestivalen.
I dag er det blitt en midtnorsk kulturbauta, som under den tradisjonelle fossajazzen kan samle opp mot 1500 tilskuere. Det er bare et par hundre unna hele Agdenes kommunes innbyggertall.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
