Etter tre år på musikklinja ved Heimdal videregående skole visste Siv Marit Egseth at det var musikk hun ville jobbe med. Etter ett år ved Trøndertun og senere Bachelor i utøvende populærmusikk ved NISS i Oslo (nå Westerdals Oslo ACT), jobber hun som låtskriver og tekstforfatter for musikkbransjen i Oslo.
Litt idiot og smågal
- Jeg har det ganske fint jeg, smiler hun fornøyd.
For det er nettopp dette hun vil jobbe med, og det er slik hun vil livet skal være akkurat nå. Musikk døgnet rundt, sju dager i uka.
Hva hun gjør i fritida?
Hun skriver musikk.
Hvis hun har fri på en lørdag eller søndag?
Jo, da skriver hun en låt da også, eller finpusser de låtene hun allerede er i gang med.
- Jeg har en svært variabel døgnrytme og pleier å være mest kreativ om kveldene. Når jeg er i en kreativ flyt, går jeg ikke og legger meg, sier hun og innrømmer at hun på ingen måte har fulgt oppskrifta for det som blir ansett som et vellykket liv med hus, mann og barn.
Slik er det bare for den som prøver å få en fot innenfor i musikkbransjen. Lønna er lite forutsigbar, døgnet likeså, og framtida vet hun lite om.
- Du må være litt idiot og smågal for å drifte livet ditt på noe så usikkert. Kanskje blir det mann og barn en gang i framtida, men akkurat nå går musikken foran alt, slår hun fast.
Bofellesskap
Siv Marit er fornøyd og lykkelig over å få jobbe med musikk døgnet rundt. Så får lønna være ustabil, og kravene tilpasses deretter. Som for eksempel at hun sparer penger på å gå, i stedet for å ta buss og T-bane. Bil er uhørt, og attpåtil får hun gratis trim.
Hun sparer også husleie ved å bo i bofellesskap sammen med kjæresten og en kamerat.
Mat innrømmer hun det blir så som så med. Det er intens jobbing fra tidlig morgen til sein kveld.
- Får jeg en bolle er jeg glad, sier hun da jeg spør hva hun vil ha til kaffen.
Lite grådighet
Til daglig skriver hun låter, både tekster og melodier, for Robin Jensen Ekko Music Rights. Hun beskriver låtskriverjobben som et typisk lagarbeid, der låtskriverne sender sine ideer til hverandre for til slutt å ende opp med den optimale låten.
- Jeg kan ha en idé som jeg sender videre til noen andre, som legger sitt beste i det. Og slik går låtene mellom flere. I denne bransjen er det mye romslighet og lite grådighet, forteller hun.
Når låten er ferdig og blir gitt ut, får låtskriverne prosenter av låten alt etter hvor mange som har bidratt.
Mange av låtene som skrives i Norge, sendes til Asia.
- Der er et stort marked med store summer i omløp ettersom de fortsatt kjøper CD-er der, sier hun.
Tålmodig bransje
I desember i 2016 var hun i Seoul i Korea og skrev låter sammen med koreanske låtskrivere.
- Det var en helt spesiell opplevelse. De jobbet veldig ordentlig, var veldig arbeidsomme og skikkelig seriøse, forteller hun.
Etter låtskrivinga i Korea har hun håp om at et par av låtene hennes blir utgitt der.
- Men i denne bransjen må du være tålmodig. Ting tar tid. Det kan ta flere år etter at en låt er skrevet, til den blir gitt ut.
Bak lukkede dører
Siv Marit kom tilfeldig inn i låtskrivermiljøet etter at hun impulsivt sendte inn et bidrag til Song Expo i Trondheim for noen par år siden. Det er en regional låtskrivercamp der de beste låtskriverne i Norge får møte låtskrivere fra hele verden.
Siv Marit var en av de heldige som ble utvalgt, og plutselig var planen om å bli utøvende musiker endret.
- Jeg har lyst til å gjøre begge deler. Jeg tar de mulighetene som kommer, og siste året er det blitt mer låtskriving enn utøvende musikk, sier hun.
Men hun har ingen planer om å legge karrieren som utøvende musiker på hylla. I alle ledige stunder, når hun ikke skriver låter for andre, jobber hun med eget stoff.
- Det er privat og innenfor lukkede dører, smiler hun.
Noen ganger tar det langt tid å lage en låt.
- Andre ganger tar det bare en halvtime som regn fra blå himmel, forteller hun.
Lekenhet
Musikalsk definerer hun seg innenfor pop eller elektroinfluert pop.
- Jeg har en lekenhet i musikken der jeg eksperimenterer med litt utradisjonelle lyder utover det vanlige. Det er mye teknologi i musikken. Alt skjer på data, sier hun.
Men selvsagt er hun en full levende musiker som sverger til de instrumenta hun har lært seg å spille. Saksofonen som hun spilte i Buvik skolekorps er fortsatt en trofast følgesvenn. Hun spiller også gitar, piano og trekkspill. Og synger.
- Jeg har vært utøvende helt fram til siste året, og prøver å holde det varmt, sier hun.
Men akkurat nå er livet lite forutsigbart og med få rutiner der mye skjer på løpende bånd.
Identitet
Fra å være ei innadvendt og svært sjenert jente som vokste opp på Stavholtet i Buvika, har Siv Marit Egseth forandret seg til å bli ei leken, lattermild og utadvendt jente som ikke trakter etter A4-livet.
- Alt ordnet seg da jeg flyttet fra Skaun og Buvika. På barne- og ungdomsskolen får man et slags stempel. Det ønsket jeg å komme bort fra, forteller Siv Marit som erfarte at det betydde mye å komme til en annen videregående skole enn kameratene fra barne- og ungdomsskolen.
Endelig fant hun sitt egen identitet, og det var gjennom musikken.
- I aller høyeste grad, smiler hun.