En enslig, blå VW Transporter av litt eldre årgang står parkert ved Heimsvatnet i Hemne på en dag sola beriker kropp og sjel med oppunder 20 grader.
— Hallo, noen hjemme?
Jo da, på en benk skjult bak bilen, sitter tre personer; to voksne og et barn. Det er lunsjtid for lille Vitus på ni måneder. Foreldrene Jenny Tramm og Joscha Haefke prøver med overbevisende argumentasjon å fortelle at spaghetti er godt!
Det viktige kartet
Paret kommer fra Tyskland, og siden de har ei ordning der mamma og pappa kan ta foreldrepermisjon samtidig, bestemte de seg like godt for å ta en rundtur til Skandinavia via Baltikum.
— Vi starta turen i begynnelsen av juni, forteller Jenny Tramm.
De er bosatt like utenfor Berlin, og satte da kursen østover til Polen. Derfra gikk turen gjennom Litauen, Latvia og Estland.
— Vårt viktigste hjelpemiddel på turen er kartet, forteller Jenny, og bretter det ut på bordet.
Ei stipla linje markerer reiseruta – så langt.
Hadde høst om kysten
I Estland tok de ferja fra Tallinn til Helsinki i Finland. Endelig i Skandinavia, selve hovedmålet for turen.
— Men vi hadde ikke planlagt i detalj hvilke steder vi skulle besøke og hvilke veier vi skulle følge, forteller hun.
Den blå VW Transporteren fortsatte nordover – på en slags lang blåtur, og gjennom finske skoger og langs finske sjøer, havnet de til slutt på Nordkapp, en nesten selvfølgelig destinasjon for turister.
— Da kom vi ikke lenger uten å bli våt på beina, sier Joscha Haefke.
Likevel hadde de hørt masse om den heftige opplevelsen det er å reise langs norskekysten. De fant seg derfor noen ferjer som tok dem ned langs kysten et stykke sørover.
Norskekysten fristet
Men å besøke Skandinavia uten å være innom Sverige gikk selvsagt ikke an. For når Norge har sin kyst stort sett på vestsiden, har våre naboer sin hovedkyst på østsiden. På høyde med ca. Tromsø, la de så kursen mot Sverige – noe som skulle vise seg å bli den mest kjedelige etappen.
— Vi kjørte mange, mange mil gjennom det jeg vil kalle ingenting, sier Jenny.
Turen innom Sverige ble heller ikke av de langvarige slaget. På høyde med Namsos, kjørte den blå Transporteren igjen i retning Norge.
— Det ble en tur gjennom nærmest en tunnel av skog. men vi måtte tilbake til den norske kysten, det var helt spesielt.
Googlet seg fram
Juni var nå blitt til juli, og det eventyrlystne paret fortsatte turen sørover på norsk jord. Sist uke havnet de på E6 i Nord-Trøndelag, passerte gjennom Levanger, Stjørdal og Trondheim, og så videre sørvestover.
Men vi lurer selvsagt litt på hvordan og hvorfor de peilet seg fram til Heimsvatnet i Hemne? Det er relativt langt unna de mest trafikkerte hovedfartsårene, og det er til alt overmål en blindvei.
— He-he, jeg googlet for å finne et sted det var finvær! Det var her, forteller Jenny, og legger ikke skjul på at de traff blinken veldig godt.
Presentabelt anlegg
Paret, som bor i bilen og ifølge dem selv er ute på en lavbudsjett-ferietur, fant alt de ønsket seg her på stranda.
— Et litt bortgjemt, men veldig vakkert sted, er de enige om, og trekker først og fremst fram fasilitetene.
— For det første er det veldig rent og ryddig her. Så er det til og med varmtvann i sanitærbygget. Det må du virkelig lete etter på en slikt offentlig anlegg. Vi får nesten følelsen av at vi skitner til gulvet når vi går inn med sand på beina, sier hun.
Anlegget er kommunalt og driftes av uteseksjonen. Bedriften Allvekst sørger for plenklipping og annet vedlikehold. Kommunen er veldig nøye med at anlegget skal være presentabelt.
— Har dere badet?
— Ehhhh.... Ikke badet, men vi har vasset et stykke uti. Det er litt for kaldt.
De tilbrakte like godt to netter her ved den idylliske stranda. Fra torsdag til lørdag. Da ST traff dem, var de i ferd med å forberede seg på å kjøre videre.
Få tidsfrister
— Hvor går turen nå?
— Har du noen forslag? Nei, vi skal videre sørover. Kanskje vi kjører Atlanterhavsveien, og kanskje kjører vi Trollstigveien – hvis vi tør... Det er masse å se.
— Det som er bestemt er at vi skal besøke noen venner av oss i Drammen. Deretter skal vi tilbake til Sverige og besøke noen venner i Linköping, forteller Jenny.
De har også en tidsfrist for når de må være hjemme igjen.
— 13. august er vi invitert i bryllup, så vi må være hjemme før den datoen. Det er alt vi trenger å ta hensyn til av tidsfrister. Vi har hatt en spektakulær tur uten luksus og dyre hoteller, men med masse vakker skandinavist natur. Og få med at høydepunktet på turen har vært Heimsvatnet!
