Er du innbygger i Rennebu kommune, betaler du i snitt over nær 8000 kroner mindre i kommunale avgifter og eiendomsskatt enn om du skulle bodd i Skaun. Det går fram av den årlige undersøkelsen av kommunale avgifter SSB gjennomfører for Huseiernes Landsforbund. Undersøkelsen baserer seg på tall kommunene selv har rapportert inn gjennom Kostra-databasen, og prisnivået er basert på avgifter, skatt og gebyrer for en standardbolig på 120 kvadratmeter.
I en sammenstilling gjort av VG går det fram at den gjennomsnittlige rennbyggen betaler 11.855 kroner i året i kommunale avgifter og eiendomsskatt. Det gjør Rennebu til den billigste kommunen av alle de åtte kommunene i STs nedslagsfelt. Kommunen har innført eiendomsskatt, men i snitt betaler innbyggerne kun 2916 kroner i året. Kun Hemne har lavere eiendomsskatt av de kommunene som har innført dette.
Ordføreren vil ikke ha eiendomsskatt
God kompetanse
Men aller billigst er Rennebu når det gjelder avgifter på vann og avløp. Her betaler rennbyggene kun 2263 kroner i vannavgift og 3088 kroner for avløp. Til sammenligning må innbyggere i Rindal ut med i underkant av 15.000 kroner årlig i avgifter til vann og avløp.
Ordfører Ola Øie (Ap) tør ikke å love at ikke avgiftsnivået i Rennebu kan komme til å stige.
- Det kommunale vann- og avløpsanlegget har vært drevet godt, selv om vi ser at det begynner å bli gammelt. Men her vil det nok sannsynligvis komme noen investeringer i fremtiden. Men vi har en teknisk avdeling som jeg føler fungerer veldig godt, med god kompetanse, sier Øie.
Attraktiv kommune
Teknisk sjef Arne Meland bekrefter at det sannsynligvis må gjøres tiltak på kommunens avløpssystem.
- Det er ikke banket noen planer, men at det vil komme noen investeringer, ja. Når det gjelder vann er kvaliteten bra, men vi har noen kloakkanlegg som skulle vært fornyet. Da vil avgiftene kunne komme til å øke, men vi har såpass nedbetalte anlegg at det vil ikke slå så veldig galt ut, sier Meland.
Han har også merket seg at tilflyttere til Rennebu er opptatt av at nivået på eiendomsskatten er lavt.
- Det handler jo om å være en attraktiv kommune. Vi er jo en stor hyttekommune, og hytteeierne er særlig opptatt av eiendomsskatt, sier Øie.
Skatt til besvær
Etterga siste termin
Men også her tar Øie et lite forbehold om mulige økninger i fremtiden, ettersom kommunen har planer om å bruke 100 millioner og kanskje mer på nytt sykehjem.
Dyrest av alle kommunene er Skaun og Rindal. Skaun krever inn desidert mest i eiendomsskatt av sine innbyggerne. Ifølge tallene fra SSB betaler skauningene i snitt 7600 kroner i eiendomsskatt, men selv om man tar høyde for at kommunen de to siste årene har ettergitt den siste terminen, kommer kommunen likevel ut med en samlet sum for kommunale avgifter og eiendomsskatt på 19.674 kroner i året.
Dyrest på vann og avløp
I Rindal er det de høye avgiftene på vann og avløp som sender kommunen til utgiftstoppen. Her må den jevne rindaling ut med 21.296 kroner årlig for å betale for vann, avløp, renovasjon og feiing i tillegg til eiendomsskatt. Ordfører Ola T. Heggem (Sp) er lite glad for å havne på topp i akkurat denne statistikken.
- Vi ligger høyt når det gjelder kommunale avgifter, og det har vi gjort i mange år. Vi har investert i gode anlegg, og vi har få å dele på. Hadde vi vært dobbelt så mange husstander hadde det vært det halve å betale, sier Heggem.
Store driftskostnader
Han trekker frem høye driftskostnader på renseanlegget som sørger for å rense kloakken før den havner i Surna.
- Kvaliteten på vann og avløp i Rindal er bra, men det er den sikkert i andre kommuner med lavere avgifter også. Renseanlegg for kloakken er nedbetalt, men her er det fortsatt relativt store driftskostnader. Så har vi også et nytt grunnvannsanlegg som betjener de fleste med kommunalt vann i kommunen. Men jeg er klar over at vi har høye avgifter, og jeg har egentlig fryktet den statistikken, sier Heggem.
Ikke et argument
Noen endringer i avgiftsnivået for vann og kloakk kan ikke Heggem love, men eiendomsskatten tror han vil bli gjenstand for diskusjon.
- Eiendomsskatt vil nok bli diskutert. Samtidig så merker vi ikke dette når folk henvender seg til Rindal og spør etter hus. Det kan jo hende at noen vurderer avgiftsnivået, men jeg har aldri møtt det som et argument for ikke å bosette seg her, sier Heggem.