Sandefjordingen Lars Sperre (51) er klar for å overta stillinga som sokneprest i Agdenes. Han er opptatt av å møte mennesker og akseptere dem som de er, og har selv opplevd at livet har motbakker.

- Jeg innrømmer at jeg gang på gang kommer til kort, på samme måte som jeg tror mange andre mennesker gjør i møte med Jesus. Da er det viktig å vite at vi mennesker kan komme til Gud med livene våre akkurat som de er, ikke slik de burde vært. Mange føler på utilstrekkelighet i forhold til å komme på gudstjeneste, og særlig til nattverd, og der ønsker jeg å bidra til lavere terskel, sier Sperre.

Kjøpte hytte i Lensvik

Han tiltrer stillinga i Agdenes 18. september, og det blir innsettelse søndag 24. september. Atle Ølstørn, som har hatt stillinga de siste tre årene, slutter for å reise til Peru som misjonær. Sperre gleder seg til å ta fatt på tjenesten og bli kjent med mennesker i alle aldre i Agdenes.

- Hvorfor søkte du på stillinga?

- Det begynte med at jeg kjøpte hytte i Lensvik i fjor sommer, og oppdaget tidlig at det var veldig fint der. Det er et vakkert område, åpent mot fjorden og fint landskap. Jeg gikk turer og gjorde meg litt kjent i bygda, og tenkte at her ville det vært fint å være prest. Jeg har de siste åtte årene vært i Ilen menighet i Trondheim, og hadde etter hvert tenkt å røre på meg. Da jeg høre at stillinga i Agdenes ble ledig, ville jeg slå til. Jeg søkte, var på intervju og fikk beskjeden om at jeg fikk stillinga 15. juni – det er på dagen 20 år etter at jeg ble ordinert som prest! sier Sperre.

- Og du tror ikke det er tilfeldig?

- Nei, da blir jeg sterkere i troen på at livet ikke består av tilfeldigheter. Det er noe rart med den datoen. 15. juni 1997 ble jeg ordinert til prest, og jeg ble innsatt i Ila 15. juni 2009. Og nå fikk jeg altså beskjed fra biskopen om at jeg fikk stillinga i Agdenes 15. juni 2017.

- Tror du det er en mening med at du skal til Agdenes, da?

- Jeg tror på dette med kall. Jeg studerte ikke teologi fordi det var interessant og fordi jeg kanskje skulle bli prest, men jeg skulle bli prest. Studiet måtte jeg gjennom for å bli det, i motsetning til medstudenter som studerte uten helt å vite om de skulle bli prester.

Ledet til prestetjenesten

51-åringen sier han er oppvokst i en familie som gikk i kirka kun på julaften, og som ikke sang bordvers eller gikk på bedehuset. Men han lærte mye om gode verdier hjemme, og fant selv interessen for kirka i ungdomstida i Sandefjord.

- Jeg begynte å sykle til kirka på egen hånd, stille sykkelen opp ved kirkeveggen og sette meg inn der sammen med de eldre. Jeg likte mer og mer å gå i kirka, var interessert i spørsmål om tvil og tro og jeg leste i Bibelen. Jeg følte at jeg ble leda til å velge prestetjenesten. Jeg følte en ro i kirka, og fikk opplevelser der som jeg ikke fikk ellers. Jeg ble tatt inn i en mer åndelig verden. Jeg ble interessert i Jesus som person, både hvordan han var i sin samtidig og hva han har betydd for folk i ettertid.

- Hva betyr han for deg?

- Han er et forbilde, som det er vanskelig å leve opp til, men som jeg aldri vil flytte fokus bort fra, sier Sperre, og forteller om følelsen av å komme til kort, og sitt ønske å senke terskelen for folk med tanke på å komme til gudstjeneste og nattverd.

Han sier han er en prest som liker å møte mennesker, enten de er unge, midt i livet eller eldre. Menneskemøter er verdifulle, og han ser fram til å møte folk fra hele Agdenes kommune.

Det er ennå usikkert om han flytter til Lensvik. Det er ikke lenger boplikt for prester, og han har leilighet til Trondheim og hytte i Lensvik.

Ble skilt

Sperre har ei datter som begynner på videregående i Trondheim til høsten, og han har en skilsmisse bak seg.

- Jeg er en av de prestene som har opplevd å bli skilt. Det er 15 år siden nå, og jeg føler i ettertid at det har gitt meg en erfaring som gjør at jeg lettere kan leve meg inn situasjonen til andre som har problemer i ekteskapet. Det er en viktig livserfaring jeg tar med meg når jeg møter brudepar også, da det er mange som har tidligere forhold og ekteskap bak seg. Min egen erfaring gjør at jeg kan ha en fordel når jeg prøver å sette meg inn i andres situasjon, sier han.

- Har du møtt motstand som skilt prest?

- Nei, jeg har erfart at jeg har en god del kolleger som har opplevd det samme, og det betyr at prestene også er en del av virkeligheten. Jeg har heller møtt motstand i min kamp for homofiles rettigheter. Der har jeg vært engasjert siden jeg ble ordinert. Jeg er universitetsteolog, ikke fra menighetsfakultetet, og studerte sammen med homofile. På lesesalen sammen med dem, følte jeg urettferdigheten ved at jeg skulle få bli det jeg mest ønsket, mens homofile ikke skulle oppleve nettopp det. Det har vært en kampsak for meg hele tida. Jeg har skrevet en del kronikker som har vakt motstand, men med den nye vigselsliturgien er vi kommet dit jeg håpet, selv om det tok lang tid, sier han.

Aktiv politiker

Sperre vil primært være prest i Agdenes, men også utføre kirkelige handlinger i Meldal og Løkken. Han har tidligere vært prest i Steinkjer, Lofoten, Ørland og Verdal, før det ble Trondheim. Han har alltid vært samfunnsengasjert, og har en periode sittet i byrådet for Ap i Trondheim. Han har imidlertid ikke tenkt å engasjere seg politisk i Agdenes.

- Du kommer ikke til å se meg dele ut brosjyrer utenfor Coop Lensvik. Dersom jeg blir invitert av politiske partier, kommer jeg for å holde foredrag og kristne grunnverdier, sier han.

- Har det vært problematisk å kombinere rollene som politiker og prest?

- Nei, egentlig ikke. Politikk bør formidles fra en annen talerstol enn prekestolen. Jeg har hørt prester som prater politikk fra talerstolen, og synes det er en uting. Det er et tegn på at de mangler en mer egnet talerstol for den slags, sier han.

Sperre har mer erfaring fra Folkets Hus enn fra bedehuset, og var kritisk til avgjørelsen om å skille staten og kirka.

- Den statlige innflytelsen har vist seg på to områder: Å gi kirken økonomiske midler og å påvirke kirken i mer liberal retning. Dette har vist seg ved at regjeringen bidro til at vi fikk den første kvinnelige presten i 1961 og den første kvinnelige biskopen i 1993. Hvorfor er sterke krefter i kirka imot den statlige innflytelsen? Jeg tror det er forbi de vil ha seg frabedt at staten påvirker kirken i liberal retning, sier Sperre, som er bekymret etter den første tida som nyskilt fra staten.

Dropper halloween-kostyme

- Samtidig er det mye opp til den enkelte prest å påvirke i sitt prestegjeld. Jeg skal gjøre mitt til at kirken i Agdenes vil framstå romlig og liberal. Jeg er en person som verken leser Dagen eller Vårt Land, og klarer meg godt uten innlegg som rakker ned på liberale teologer, kvinnelige prester eller homofiles likeverd, sier han.

- Hvordan bør kirka appellere til folk i 2017?

- Jeg tror ikke den tredje versjonen av «Fader vår» på få år vil få flere til å gå i kirken, jeg tror heller folk føler seg fremmedgjort. Nye liturgier og nytt Fader vår er misforstått for å få det brede lag til å strømme til kirken. Se bare på den katolske kirken, som kjører sine liturgier og har fulle hus. Jeg tror vi må holde fast på at mange føler en tilhørighet til kirken, og de kommer for å døpe barna, gifte seg, konfirmere seg og de fleste blir gravlagt fra kirken. Tallene er høye, selv om den vanlige søndagsdeltakelsen burde vært høyere. Men vi lever i et samfunn med mange valgmuligheter. Jeg er ikke en sånn kul prest som kommer med gitaren eller tar på meg halloween-kostyme, men jeg skal prøve å utføre de kirkelige handlingene på en verdig og god måte, enten det er i sorg eller glede. Og jeg vil også være tilgjengelig for å prate med mange mennesker, sier han.