Agdenes

– Jeg trivdes veldig godt som prest i Agdenes de tre årene vi var der. Vi tenkte egentlig vi skulle bo der fremover, blant annet for å være nærmere familien og ha god kontakt med barnebarna. Men da jeg fikk tilbudet om to år i Peru som misjonær takket jeg ja til det, forteller Atle, som tilføyer at han måtte tenke ett år før han svarte på jobbtilbudet.

Sør-Amerika er ikke helt ukjent for ekteparet Ølstørn. De har tilbrakt nærmere 19 år i Bolivia og Ecuador hvor de har vært misjonærer tidligere, og er ikke ukjent med områdene selv om det er en stund siden de var der sist.

Gamle trakter

– Vi trivdes veldig godt, og både opphold og sted har en spesiell plass i hjertene våre, sier Atle.

Med en latter minnes han første gang han kom til Bolivia.

– Jeg likte bare grøt og brunost. Jeg måtte fort lære meg og like andre smaker. Og det var fantastisk god mat.

Blir rådgiver

Atle skal ha rådgiverstilling i kirka i byen Arequipa.

– Jeg skal jobbe sammen med lokale pastorer og reise rundt å holde kurs for ledere i kirka, både i Peru og Bolivia. Kona Rannveig skulle egentlig jobbe mot kvinnerettet omsorg og i menighetens arbeid mot barn. Men så ble hun tilbudt en annen jobb, gjennom Norad.

– Et misjonærpar hadde bare vært i Peru ett par måneder når kona ble brutalt overfalt. De måtte reise hjem, og Rannveig tar over jobben hennes. Hun vil få oppgaver rettet mot blant annet vold i familier, noe det dessverre finnes altfor mye av i landet, forteller Atle.

Tar sjansen

Overfallet på misjonærfruen var i et antatt trygt område.

– Vi kan selvfølgelig aldri være 100 prosent trygge. Det er også et område med mange registrerte jordskjelv. Men man vet jo aldri, ulykker kan inntreffe overalt, sier Atle og tilføyer at myndighetene har strenge forskrifter til bygging av hus.

Husene er solid bygd, og det er få som dør av jordskjelv der kontra andre utsatte områder rundt i verden. Paret er ikke spesielt opptatt av hva som er utrygt, men har fokus på hva de kan gjøre for folk i Peru.

Vold og sextrakassering

Rannveig er klar for oppgaven som ligger foran henne.

– Jeg skal inn i et holdningsskapende familieprosjekt, startet i 2012, som er støttet av Norad, forteller hun.

Prosjektet retter seg mot skolebarn, ungdom, foreldre og lærere.

– Det er veldig mye rus, vold og sextrakassering, spesielt i de fattige områdene, og prosjektet har avdekket viktige hendelser. I det siste er det rullet opp overgrep som det jobbes med nå, sier Rannveig.

Hun skal i tillegg til kursing også kvalitetssikre arbeidet ut fra kravene Norad har for å støtte prosjektet.

– Det er meningen at prosjektet skal bli selvgående, uten støtte fra Norad, etter hvert. Én av oppgavene mine blir å skape bæreevne for at prosjektet skal videreføres, sier Rannveig.

Hav og fjell

Rannveig og Atle skal også benytte noe av tiden til å se seg litt rundt. Peru ligger nordvest i Sør-Amerika og grenser mot Ecuador, Colombia, Brasil, Bolivia og Chile. I tillegg har det en lang kystlinje mot Stillehavet.

– Vi blir boende få timer fra Andesfjellene og to timer kjøring fra havet, så vi kommer nok til å ta noen turer dit, smiler Atle.

Vil savne familien

Noen turer hjem for å treffe barnebarna blir det også.

– Det var tøft og vemodig å si farvel til familien, men de har forståelse for jobben vi gjør. Vi kommer til å ta noen turer hjem og barn og barnebarn har planer om å besøke oss, sier Atle.

– Det er litt rart å reise nå som vi er besteforeldre, men det er lettere å holde kontakten nå enn før. Da vi bodde i Bolivia i 1983 måtte vi vente én time på å få linje hjem. Nå kan vi holde kontakten per Skype og telefon. Tidene har forandret seg, smiler Rannveig.

Atle forteller at flybillettene koster omtrent det samme nå som i 1983, men at flytiden er kortet ned betraktelig.

– Den gang utgjorde flyprisen flere månedslønner, nå er den rundt en tredjedel av én månedslønn. Også er det kortere flytid, sier han.

Det gjør det enklere å reise mellom Norge og Peru.

Drømmer du om å hjelpe?

– Lev ut drømmene, gjør noe med det i dag. Hvis du har lyst til å bidra bør du ta kontakt med Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp eller andre misjonsorganisasjoner. Det er behov for folk innen alt mulig, oppfordrer Atle som er glad for å få brukt både kompetansen og evnene sine i rollen som misjonær.

toril.langmo.skjetne@avisa-st.no