Et økende antall eldre og stadig større etterspørsel etter offentlige tjenester vil sette finansieringen av velferdsstaten under press. At så mange som mulig er i jobb, er derfor helt avgjørende. Det er i tillegg viktig for den enkelte å ha et arbeid å gå til.

Å få flere i arbeid og utnytte restarbeidsevnen til hver enkelt blir derfor svært sentralt i fremtiden. Mitt hovedspørsmål blir derfor: Hvordan er det mulig å utnytte restarbeidsevnen?

«Styrk læring på arbeidsplassen!

Arbeidsplassen er et sted for både arbeid og læring. På videreutdanningen i Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er alle studieoppgavene knyttet til egen arbeidssituasjon»

Dette er et utdrag fra høyskoleutdanningen, og som utdannet Bedriftspedagog med over 20 års erfaring i å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet, er det lett for meg å konkludere med at absolutt alle har en restarbeidsevne i seg. Jeg har også vært arbeidsgiver i en liten bedrift med få ansatte og daglig leder i en mellomstor bedrift i til sammen ca. 40 år. Jeg mener det er en samfunnsutfordring at de med nedsatt arbeidsevne ikke har et tilbud, en jobb å gå til. Kan næringslivet i Norge gi denne målgruppen jobb?

Vår historie forteller oss at når industrien trengte arbeidskraft etter krigen, kom kvinnene ut fra kjøkkenene og bidro i arbeidslivet. Det var store fødselskull i 40-50 årene, disse er nå i ferd med å bli pensjonister. Arbeidsinnvandringen har de siste årene hjulpet oss, men skal vi bygge et samfunn hvor vi er 100 % avhengig av dem? Vi ser nå at svenske ungdommer flytter hjem igjen, når det er enklere å få seg arbeid i hjemlandet. Dette er forståelig, men utfordrende for oss.

Jeg stiller spørsmål om næringslivet i Norge er klare til å ta imot personene med restarbeidsevne. Jo, mange av bedriftene er meget positive og stiller opp. Miksen må passe, rett arbeid tilpasset vedkommendes arbeidsevne. Det er en utfordring for mange bedrifter dette med deltidsjobb eller redusert arbeidstempo. Jeg husker tilbake til en samtale med en produksjonsbedrift som jeg «solgte» inn personer med restarbeidsevne til. De var redde for at en person som jobbet i 80 % arbeidstempo ga ringvirkninger i en produksjon som er avhengig av at alle ledd fungerer 100 %. Støtten fra NAV var ikke stor nok til å kompensere for de negative ringvirkningene. Det må nevnes at mange jobber i Norge ikke er så avhengig av produksjonslinjer, men som ordfører hører jeg stadig at også i det offentlige kreves det 100 % innsats når folk er på jobb.

Min påstand er at næringslivet klarer å ta imot og sysselsette en del av målgruppen med restarbeidsevne, det jobbes godt i NAV og NHO med dette. Det er fortsatt en veldig stor gruppe mennesker som trenger tiltak. Vi har kommunalt eide bedrifter som for eks. Vekstbedriftene i Norge, disse gjør en fantastisk jobb for målgruppen. Det jeg ikke klarer å forstå, er at disse arbeidsplassene ikke er benevnt som arbeid, men som et tiltak i NAV systemet. For de personene som jobber i disse bedriftene, er det jobb de går til. De utfører jobber som underleverandører til bedrifter, produserer varer, utfører arbeid for samfunnet og sammen med kollegaer er de en ressurs for samfunnet. Min påstand er at om de samme arbeidsoppgaven, med de samme personene med restarbeidsevne jobber i en ordinær bedrift, vil målgruppen kjenne på sine svakheter. Jeg har mange eksempler på dette og uten en returmulighet tilbake til Vekstbedriften, vil ikke samfunnet kunne nyte godt av deres restarbeidsevne.

Jeg mener bevilgende myndighet må klare å ha flere tanker samtidig,

1. Tilrettelegge for at ordinære bedrifter kan ta imot de som klarer å fungere der med sin restarbeidsevne.

2. Omdefinere de kommunale bedriftene fra tiltak til arbeid. Bedriftene må benyttes i større grad enn i dag, til arbeidstrening og et fast arbeidstilbud til målgruppen. NAV med sine tiltak kan inngå avtaler med de kommunale bedriftene uten å benytte seg av det offentlige anbudssystemet. Reserverte kontrakter er godkjent av EU.

3. Kommunene har i dag ansvar for å gi personer som ikke har andre muligheter, et aktivitetstilbud. Dette bør være et satsningsområde i kommunene, men det er avhengig av stortingets bevilgninger.

Vi har i dag disse tiltaksmulighetene, og med større satsing fra regjeringen på dette området vil flere med restarbeidsevne ha en reel mulighet til å hjelpe samfunnet med de arbeidsoppgavene som trengs.

I politikken ligger veivalgene og Senterpartiet jobber for et arbeidsliv med ordnede forhold og plass til alle med hel eller delvis arbeidsevne. For å underbygge dette støtter SP opp om trepartssamarbeidet, avtalen om inkluderende arbeidsliv og reformer som gjør det lettere å kombinere arbeid med pensjon og andre velferdsytelser.

Odd Jarle Svanem

Bedriftspedagog, ordfører i Hemne kommune og listekandidat for Sør Trøndelag Sp ved stortingsvalget