Mye er forandret i løpet av de årene som er gått siden veteranene trådte sine barnesko på Bjørnli. Både terreng og folk har skiftet utseende; noe til det bedre, men også noe til det verre. Da veteranene herjet i gatene, var biltrafikk det en minst bekymret seg for; biler var nesten et særsyn. Bussene og noen «Verkesbiler» var stort sett de eneste og de hadde vi kontroll på; viktig når rattkjelken suste nedover Bybakken, Storbakken, Løkkenbakkene og av og til Elvedalsbakkene.
I mellomtiden har biltrafikken økt betraktelig og noen biler gjort sitt og funnet den evige ro. Dessverre har bilene de samme tendenser som hundene når de merker at enden er nær; de gjemmer seg!!
På vår veterantur sist fredag ble Bjørnli-inntrykket beskjemmet av alle døde biler som tydeligvis ingen vil ta seg av. Her lider de den samme skjebne som mange ultra-veteraner lider. Stuket bort!
Veteranene kunne ikke dy seg, men måtte ta noen bilder av de døde som poppet opp i hver «bydel». Det er lett for å bli «husblind» når noe vedvarer.
Bjørnli Vel – Dere har gjort en fin innsats på mange områder – hva med å åpne dugnadsposen for å fjerne noen bilvrak??
Ola Blokkum