I Sør-Trøndern har det vært mange artikler. Jeg fikk vite om prosjektet i fjor og synes det er flott. Jeg vil gjerne komme med noen kommentarer i forbindelse med den kommende gjenåpninga.

Norskamerikanere og andre amerikanere

Flere titalls millioner, med mer eller mindre tilknytning til gamlelandet, har besøkt og beskuet paviljongen etter at den ble skipa fra Strandheim bruk på Orkanger og over Atlanteren i mars 1893 til verdensutstillinga i Chicago. Hva alt dette har betydd for forståelse, nysgjerrighet og inspirasjon til å ta en tur til Norge veit ingen.

Historia

I likhet med mange andre lands bidrag ble den norske paviljongen solgt da Chicagoutstillinga var ferdig seinhøstes 1893. «The Norway Building» er sannsynligvis den eneste intakte bygninga som er igjen fra dette evenementet.

Paviljongen har fram til «Heimatt» vært i privat eie i USA; fra 1935 i Little Norway i Wisconsin. Her har vært et norsk «bygdemuseum» med paviljongen som den sentrale bygninga. Den har vært pietetsfullt gjenreist og vedlikeholdt av amerikanere med norsk avstamming i flere generasjoner. Little Norway har vært en turistattraksjon og norsk kulturformidler. Kronprins Olav var på besøk i 1939 og kronprins Harald i 1965. På 50- og 60-tallet var interesse og besøkstall på topp, men i de seinere år har det skranta og de aldrende amerikanerne med norske røtter har funnet det vanskeligere og vanskeligere å vedlikeholde og videreføre. Ei slik bygning trenger mer enn pietet og kjærlighet skal den overleve. Amerikanerne har solgt med vemod, men i visshet om at kjøperne er de rette med de samme følelser for bygget som de sjøl har. Prosjekt Heimatt slutter ringen.

Heimatt

Dette er ikke gratis. Bidragsyterne er mange, men det aller viktigste er dugnadsgjengen. Uten de hadde dette aldri kunnet realiseres. Arbeidet de har gjort og gjør kan ikke måles i penger. De fleste er mellom 70 og 80 år, og spøkefullt sier de at opptakskriteriet er å være lønna av NAV, resten av lønna får de i himmelen.

Dugnadsgjengen var i USA og demonterte. Det aller meste av de opprinnelige bygningselementene er intakte. På Bårdshaug skrapes og pusses, defekte deler erstattes, det felles inn, vinduer og dører restaureres osv. Bygninga er under gjenreising. Karene har variert yrkesbakgrunn og har samla en solid handverkskompetanse. De monterer og snekkerer, sager og beiser, klatrer og skrur nye takspon.

En kulturminister

Det var jo den norske stat som i 1892 bestilte paviljongen. Vår trønderske kulturminister Linda Hofstad Helleland er opptatt av norske verdier og kommer sjølsagt til åpninga lørdag 9. september, på 150-års dagen for Christian Thams’ fødsel. Ved besøk av prosjektledelsen i Heimatt i kulturdepartementet 19. desember i fjor ble invitasjonen overlevert.

Kulturministeren er en meget travel og opptatt dame. Hun har viktigere ting fore, men etter mer enn et halvt års leiting og etter purring har hun funnet et smutthull på 15 minutter til å overvære gjenåpninga av dette enestående klenodium av ei bygning som er kommet heimatt etter 124 år. Hun har nylig meddelt sin ankomst kl 13:00 og må reise igjen kl 13:15. Dersom de nesten 100 tilreisende amerikanerne, sikkert tusenvis av orkdalinger, og andre trøndere og nordmenn strekker hals kan noen være så heldige å få en gløtt av henne.

Jeg må presisere at jeg ikke har hatt, eller har noen som helst rolle i leiinga av prosjekt Heimatt. Dette er skrevet heilt og holdent med egen penn.

Jens Ola Evjensvold

Utflytta orkdaling, på sommerbesøk heimatt og en som er imponert og stolt av gamle sambygdinger.